En terapeut på fanget

Hvem vet? For ingen har noen erfaring. Men når bestselgeren (ikke minst i Norge) og den ateistiske psykiateren Irvin D. Yalom vil hjelpe oss med det vanskeligste, er det et nokså goldt landskap vi sitter igjen i. Han mener det ikke slik, han vil oppmuntre. Men med enkle løsninger. Av og til sentimentale. Og delvis bygget på fordommer mot tro.

Nå skal det sies: Yalom hjelper mange. Når en annen og litt mer presis i genren, psykiateren Rollo May, sier at «Yalom skriver som en engel om djevler som kan overvelde oss», er det fort å tenke at det er en vennetjeneste. Men det er det nok ikke. For det skal Yalom ha, han er en «varm» ateist, ingen dogmatiker. Den som har tro, får – av Yalom – hjelp til å tro. De som ikke har, henter mening andre steder. Eller henter ikke noe som helst. Og når han i den nye boken på norsk – Å stirre på solen. Om å overvinne frykten for døden (Arneberg forlag) – innrømmer sin egen dødsangst, er det virkelig til å tro på. Han er altså en av sine egne lesere. Fremdeles på vei.

Yaloms store helt er gamle Epikur (341 – 270 f. Kr.), ateneren som sto både Sokrates og Platon imot når de antydet sjelens udødelighet. Epikur formulerte en rekke velkonstruerte doktriner som elevene hans lærte seg utenat, som en katekisme. Mange av disse doktrinene har vært debattert de siste to tusen tre hundre årene, og er fremdeles egnet til å overvinne frykten for døden – mener Yalom. Budskapet er: Det er ingen ting å være redd for, livet slutter når det slutter. Og så lenge vi vet det, kan vi være glade for det som er akkurat nå, altså livet.