Viktig avgjørelse i menneskerettighetsdomstolen

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Tirsdag denne uka ble det kjent at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg har avsagt dom i saken mellom trossamfunnet Jehovas vitner og staten Russland. Dommen erklærer at Russlands forbud mot Jehovas vitner er lovstridig.

I 2017 stemplet russisk høyesterett Jehovas vitner som en «ekstremistisk organisasjon». Siden da har flere av medlemmene i trossamfunnet blitt forfulgt, straffet og fengslet. I fjor høst skrev Vårt Land om tre menn og en kvinne som ble dømt til åtte års fengsel, en av de lengste fengselsstraffene for deltakelse i Jehovas vitner i Russland.

Trusler og trakassering

Siden 2017 har straffene for deltakelse i Jehovas vitner bare blitt strengere og strengere i nabolandet vårt. Amnesty International er blant dem som har engasjert seg i situasjonen for Jehovas vitner i Russland, og vært tydelige på at de straffeforfulgte er samvittighetsfanger, «tiltalt utelukkende for deres fredelige utøvelse av religions- og ytringsfriheten».

I tillegg til straffesakene er Jehovas vitner i Russland generelt blitt utsatt for trusler og trakassering, selv om avgjørelsen fra 2017 skulle sikre at de fikk utøve troa si i fred.

Dommen fra EMD denne uka er klokkeklar: Russlands behandling av Jehovas vitner er lovstridig. Domstolen har pålagt Russland å avslutte alle pågående straffesaker mot medlemmene, å løslate de 91 medlemmene som sitter i fengsel, og gi tilbake alle konfiskerte eiendommer, eller gi Jehovas vitner i Russland tilstrekkelig kompensasjon. Den slo også fast at det er ulovlig for Russland å forby trossamfunnets skrifter og nettsteder.

Kan få ringvirkninger

EMDs avgjørelse er ikke bare en seier for Jehovas vitner verden over, som i flere år har kjempet for sine russiske trosfeller, men er også en stadfestelse av religionsfriheten for russiske borgere. Ingen religioner skal måtte oppleve å bli forfulgt for troa si, enda vi vet at dette er tilfellet mange steder over hele verden. Sånn sett har dommen potensial til å få stor betydning for russerne.

Likevel er det lite sannsynlig at Russland vil følge opp dommen, i og med at de i mars trakk seg fra både Europarådet og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Det innebærer at EMK ikke lenger gjelder i Russland etter 16. september. At dommen har falt før det, spiller nok liten eller ingen rolle for russiske myndigheter.

Det bør være et stort varsko for oss som russiske naboer og resten av Europa.