Mandag var det 75 år siden Den røde armé frigjorde Auschwitz, leiren der nazistene myrdet over én million mennesker. De fleste av disse var jøder, men også romer ble drept i stort antall. Til sammen ble seks millioner jøder og flere hundre tusen romer utryddet under 2. verdenskrig.

Folkemord har skjedd i stort omfang, også tidligere. Respekten for menneskelivet har vært lav i store deler av menneskehetens historie. Nazismen og Holocaust skiller seg likevel ut på flere måter. I nazismen kulminerte flere tusen års dehumanisering av en bestemt folkegruppe. Det ulmende hatet, som var blitt tålt og akseptert fra generasjon til generasjon, trådte fram i sin reneste og mest uhyggelige form.

Holocaust har vist oss at ondskap ikke bare er en destruktiv tenkemåte som kan ta over en enkeltpersons sinn og ødelegge det og menneskene rundt denne personen. Ondskap er en kraft som kan gjennomsyre en kultur. Den kan systematiseres og begrunnes på en måte som vanlige mennesker kan rettferdiggjøre og akseptere. Når hatet og fordommene får yngle i fred, kan resultatet bli Holocaust.

Vi kan ikke distansere oss og skylde på at det skjedde i en annen tid. Millioner av nålevende mennesker har møtt eller kjent et øyenvitne til det grufulle som skjedde i Auschwitz eller andre konsentrasjonsleirer. Det skjedde i vår tid, i vår egen del av verden.

Derfor må vi til enhver tid våge å spørre oss om hatet og ondskapen også preger vår kultur, vår tid og vår tenkemåte. Vi har ikke lov til å tenke at mennesket er annerledes nå, kulturen er på et høyere nivå, kunnskapen så utbredt og demokratiet så velutviklet. For én ting er meget sannsynlig: Dersom ondskapen igjen dukker opp i en slik ren og uhyggelig form, vil den framtre som plausibel og akseptabel for mange av dagens mennesker. Den vil ta utgangspunkt i de fordommer og forestillinger – eller den bevisstløshet og likegyldighet – som allerede er der, og har fått leve og vokse i fred.

Vår oppgave er å kjempe imot de små tegnene på strukturell ondskap, ikke vente på de store. Det er slik vi kan unngå et nytt Holocaust.

Les også:

Dagen då frigjerarane kom til dødsleiren

Hun kalles «Polens Anne Frank»: – Mor og søster orket ikke å lese Renias dagbok da den ble funnet

Synagogearkitekt: Jødiske samfunn i Tyskland har vært preget av et ønske om ikke å tiltrekke seg oppmerksomhet. Nå vil de utvikle en annen selvfølelse