Religiøse arbeidssøkere

Det viser en ­undersøkelse som Edvard Nergård Larsen ved ­Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi har gjort sammen med forskerkollegaer i fire andre land.

At utenlandsk-klingende navn gir negativ uttelling for jobbsøknader er ikke overraskende. Like fullt er det et svært beklagelig problem i de landene som er undersøkt. Det andre funnet er oppsiktsvekkende nok kun et problem i Norge: At oppføringen av kristne organisasjoner i CV-en teller nesten like negativt for jobbsøkere med et typisk norsk navn, som det å ha et pakistansk-klingende navn.

Vi tror ikke denne fordommen er ny her i landet. Like fullt har vi sett en tiltakende polarisering når religion omtales i mediene. Boken Religionens tilbakekomst i offentligheten? peker på konflikt-sakene i stor grad har preget omtalen av religion. Det skaper over tid et negativt bilde av religiøse som er tungt å bekjempe.

I realiteten er verken kristen, muslimsk eller annen tro til hinder for å være en like velfungerende medarbeider som alle andre medarbeidere, både faglig og ­sosialt. Snarere tvert imot: I mange­ religiøse­ sammenhenger legges det vekt på at det å være en god medarbeider er et kall. I noen lavkirkelige sammenhenger understrekes det særlig at man ikke skal bruke jobb-sammenhengen til å pushe troen sin på mennesker som ikke ønsker det. Antakelig er dette en overflødig påminnelse: Religiøse har de samme sosiale refleksene som alle andre.

Det er selvsagt forkastelig å diskriminere arbeidssøkere på grunn av religiøs tilhørighet, men vi føler ingen trang til å rette harmdirrende moralske skyts mot slike arbeidsgivere. Det er mer naturlig å synes synd på dem. Ved å snevre inn utvalget av søkere på et så usaklig grunnlag kan de fort gå glipp av de beste søkerne. Det gir et konkurransefortrinn til liberale, tolerante arbeidsgivere.