Bioteknologien byr stadig på dilemmaer. Noen av teoretisk karakter, mens andre griper inn i livene våre på høyst konkret vis. Gentesting har de seneste tjue årene blitt et stadig mer utbredt kommersielt tilbud: Mens det i 2002 fantes 14 selskap som tilbudte helserelaterte gentester, finnes det i dag mer enn 250, skriver Vårt Land i dag.

Om veksten i bransjen fortsetter i samme tempo, vil over 100 millioner mennesker ha registrert sitt DNA hos et privat selskap i løpet av dette året, ifølge NRK.

Grunnene til at de gjør det er mange – og ­mange av dem er høyst forståelige. I USA, der de fleste ­aktørene holder til, har mange latt seg teste fordi de ønsker å få kartlagt sin slekts geografiske røtter. Andre lar seg teste fordi de søker svar på om de er disponerte for arvelige sykdommer.

Selv om beveggrunnene kan være høyst forståelige, ser vi all grunn til å oppfordre til skepsis. Det er det hovedsaklig tre grunner til: For det første innebærer en test at man utleverer høyst privat informasjon til aktører som er underlagt en annen personvern­lovgiving enn den vi har i ­Norge. For det andre kan en enkel test og en forenklet ­resultatpresentasjon dekke over genetikkens kompleksitet og usikkerhetsmomenter.

Og for det tredje, fordi resultatene for mange ­trolig vil være til større belastning enn hjelp. Å akseptere at livet er uforutsigbart, er en essensiell del av å mestre det.

«Det finnes eksempler på foreldre som går langt i forsøk på å kartlegge barns potensial for visse egenskaper, som kan medføre press og uheldig påvirkning på barnets utvikling av et godt selvbilde, men også en fri utfoldelse», skriver Senter for medisinsk etikk i sitt høringssvar om endringer i bioteknologiloven. Både de og Bioteknologirådet tar i høringsrunden til orde for et forbud mot gentesting av barn utenfor helsevesenet.

I dagens Vårt Land melder regjeringen at de har valgt å ikke følge dette rådet. Det mener vi er uheldig. Vi er derimot glade for at det meldes at Helsedirektoratet nå skal informere om de problematiske sidene ved disse testene. Vi håper de går offensivt ut.