Leder

Kamp om Nilens vann

Så langt er det ikke oppnådd full enighet mellom Etiopia, Sudan og Egypt, og forhandlingene stamper nå på overtid før den mangeårige vannfyllingen starter når regntiden ventes om får dager.

Senere denne måneden starter Etiopia fyllingen av en gigantisk dam i Den blå Nilen, som potensielt skal gi masse billig elektrisitet og vann til irrigasjon. Den store etiopiske renessansedemningen, som reservoaret til 45 milliarder kroner er døpt, kan dermed sette ytterligere fart på den økonomiske utviklingen i et av Afrikas mest folkerike og fattigste land.

Ingen enighet

Så skulle man tro at dette var en gladnyhet, i en region som virkelig trenger bedre og sikrere tilførsel av både elektrisitet og vannforsyning, men byggingen av demningen har i årevis skapt vondt blod mellom naboland. Så langt er det ikke oppnådd full enighet mellom Etiopia, Sudan og Egypt, og forhandlingene stamper nå på overtid før den mangeårige vannfyllingen starter når regntiden ventes om får dager.

Hovedgrunnen til uenigheten er at Egypt, landet som ville vært en stor ørken uten tilførsel av vannmasser fra den 667 mil lange Nilen, frykter at klimakrise og opptil 25 prosent mindre vann fra Nilen kan tappe drikkevann og utarme jordbruket. Egypt er det siste landet Nilen renner gjennom før elven når Middelhavet, og vannet herfra utgjør 90 prosent av landets ferskvanntilførsel.

Misstillit mellom Addis Abeba og Kairo

Myndighetene i Kairo er forståelig nok nervøse for at en ny regulering av vannmassene vil gjøre landet mer utsatt for vannmangel, særlig i tørkeperioder. Forhandlingene, med Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa og Kenyas president Uhuru Kenyatta som tilretteleggere, prøver å finne en balanse mellom landenes behov, men hemmes av betydelig mistillit mellom Addis Abeba og Kairo.

Et stridsspørsmål har vært hvor få år Etiopia skal få bruke på å fylle dammen, som strekker seg 25 mil bakover fra den 145 meter høye demningen, og ikke minst hvor mye vann landet vil være pålagt å slippe ut i langvarige tørkeperioder. I tillegg er det ikke avklart hvilke tvistemekanismer som skal benyttes for å løse framtidige uenigheter knyttet til dette.

Etiopias statsminister, fredsprisvinner Abiy Ahmed, sliter nå med økte konflikter på hjemmebane, og trenger en god avtale for demningen, som skal produsere dobbelt så mye elektrisitet som Etiopia gjør i dag. Men en slik avtale får han ikke uten å sikre en regulering der Egypt ikke vil bli rammet av truende vannmangel i langvarige tørkeperioder.

LES OGSÅ:

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Leder