Leder

I dag virker et nytt Srebrenica like utenkelig som det virket i juli 1995

Hatpropaganda med mål å stemple folkegrupper har aldri vært lettere å spre.

Lørdag markerte 25-årsdagen for en av de dystreste hendelsene i moderne europeisk historie. 11. juli 1995 begynte massedrapet på over 8000 bosniere, for det meste menn og unge gutter, i og rundt byen Srebrenica. Over 25 000 barn, kvinner og eldre ble tvangsflyttet. Alt dette i et område som var erklært som «sikker sone» av FN.

Srebrenica, sammen med kulturnasjonens Tysklands fall ned i barbari på 30-tallet, er en viktig påminnelse om at samfunnet vi lever i, vår frihet fra krig, ufrihet og barbari, ikke er gitt. Sentrale verdier som ytringsfrihet, religionsfrihet, respekten for liv, og frihet fra rasisme og diskriminering er ikke en naturtilstand, det er noe vi må kjempe for hver eneste dag.

Sentralt i folkemordets håndbok er å dehumanisere motstanderen gjennom løgn og retorikk. For å mobilisere store grupper til å delta i massedrap må ofrene fratas sitt menneskeverd, slik det skjedde i Tyskland på 30-tallet, Indonesia på 60-tallet, Kambodsja på 70-tallet og Rwanda på 90-tallet. I Norge har vi også sett hvordan hatprat kan drive enkeltpersoner til ufattelige grusomheter.

I dag lever vi i et medie- og kunnskapssamfunn. Paradoksalt nok har hatpropaganda med mål å stemple folkegrupper aldri vært lettere å spre. Gjennom Facebook og andre sosiale medier spres giftige løgner som fører til vold. I Burma har Facebook måttet ta selvkritikk etter at de ikke slo ned på propaganda som bidro til at over 650 000 rohingya-flyktninger ble forfulgt og tvunget til å flykte til nabolandet Bangladesh. I USA bruker landets president sin personlige Twitter-konto til å spre polarisering og motsetninger. Russiske «troll-fabrikker» forsøkes brukt for å destabilisere Vesten. I Norge ser vi hvordan nettsteder som kaller seg «alternative medier» puster liv i hatets glør med blanke løgner og usannheter.

Kampen mot hat og dehumaniserende propaganda bremses av en naiv tro på at ytringsfriheten alene kan rydde opp. Hat lar seg sjelden stanse av motargumenter alene. Det er et virus som krever vaksine. Og vaksinen er at både myndigheter og sivilsamfunnet aktivt setter grenser for hatprat, møter løgner med fakta, og konfronterer hatets profitører.

I dag virker det utenkelig at et nytt Srebrenica skulle ramme Europa. Akkurat like utenkelig som det virket i juli 1995.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder