Gravferder på statens bekostning bør begraves

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Onsdag ble det kjent at visesanger Lillebjørn Nilsen ikke får gravferd på statens bekostning, en avgjørelse som møter kritikk i sosiale medier. Imidlertid ble det torsdag klart at Oslo kommune tar deler av kostnaden. I desember gikk en lignende debatt i norske medier – også i Vårt Land – i anledning Ole Paus’ bortgang, og det er en debatt som gjentar seg jevnlig når profilerte nordmenn går bort.

Ordningen med gravferd på statens bekostning er ment å skulle være en siste æresbevisning til mennesker som har gjort en særskilt innsats for kongeriket innenfor sitt felt. Siden ordningen ble innført sent på 1800-tallet har et hundretalls norske menn og kvinner blitt funnet verdig denne utmerkelsen, som deles ut etter den til enhver tid sittende regjerings forgodtbefinnende. På listen over tidligere mottakere finner vi kulturpersonligheter, politikere og profiler som Fridtjof Nansen, Thor Heyerdahl og Arne Næss. Det er også verdt å merke seg at det kun er ni kvinner som har blitt gravlagt på statens regning – sist biskop emerita Rosemarie Köhn i 2022 og samfunnsdebattant Shabana Rehman i 2023.