Glasgow må levere

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Særlig for Afrika er klimafinansiering avgjørende. Kontinentet huser rundt 15 prosent av verdens innbyggere, men står for under 4 prosent av de totale globale CO2-utslippene. Hver afrikaner er dermed ansvarlig for bare en fjerdedel så store klimagassutslipp som den gjennomsnittlige verdensborger. Det er likevel dette klimautsatte kontinentets fattige befolkning som ligger an til å måtte betale den høyeste prisen for de rike landenes mangeårige utslipp, dersom det ikke lykkes å innføre sterkere tiltak for å bremse klimagassutslippene, samt gjøre utviklingslandene mer motstandsdyktige mot de pågående klimaendringene.

Utsatt jordbruk

Ifølge en ny FN-rapport steg temperaturene både i landmasser og i havet i Afrika i fjor raskere enn det globale gjennomsnittet, noe som understreker at Afrika sør for Sahara må forberede seg på hyppigere og mer ødeleggende ekstremvær som flom, jordskred og tørke. Dette er særlig belastende på et kontinent der en så stor andel av befolkningen er avhengig av eget jordbruk, både for å skaffe seg inntekter og mat på bordet.

Allerede nå er en rekke land i Afrika sør for Sahara mer enn normalt hardt rammet av tørke og matmangel, med katastrofale konsekvenser ikke minst for barn som får redusert vekst. Det er skremmende, slik Vårt Land rapporterte om i lørdagsavisen, når matmangel og feilernæring fører til at over halvparten av barna i et klimautsatt land som Burundi, ikke har utsikter til å kunne få utvikle hjernen og resten av kroppen normalt.

Flere i fattigdom

Ifølge anslag i en rapport fra FN-organisasjonen Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), vil opp mot 118 millioner afrikanere som lever i ekstrem fattigdom, bli utsatt for tørke, flom og ekstrem hete innen 2030 - dersom ikke tilstrekkelige tiltak mot klimaendringene iverksettes. Samtidig tyder beregninger på at brutto nasjonalprodukt i Afrika sør for Sahara kan gå ned med opptil 3 prosent innen 2050, fra et allerede lavt nivå.

Det må derfor være et minimumskrav at verdens rike land på COP26-toppmøtet i Glasgow omsider klarer å fullfinansiere målet som ble bekreftet i Parisavtalen i 2015, om 100 milliarder dollar årlig til klimafinansiering i fattige land - midler som skal fordeles omtrent likt på klimatilpasning og klimakutt i utviklingsland. Alt annet vil være et moralsk nederlag.