Torsdag presenterte Tros- og livssynsutvalget sin rapport til Oslo kommune. Utvalget, ledet av Trond Bakkevig, har hatt som oppgave å meisle ut hovedstadens tros- og livssynpolitikk for fremtiden.

Utvalgets forslag speiler at Oslo er en flerkulturell by, som setter prinsippet om likebehandling høyt. Blant annet kommer dette til uttrykk i forslaget om å legge skolegudstjenestene utenom skoletiden, som Vårt Land skrev om på lørdag. «Dette er for å markere et prinsipp om likebehandling. Oslo er en mangfoldsby. Da må vi leve med det», sa Bakkevig om saken.

Bakkevig mener det i praksis har små konsekvenser, ettersom julegudstjenestene ofte foregår på slutten av en kort skoledag, slik at de som har fritak allerede avslutter dagen tidligere. Han understreker også at skolen kan legge til rette for deltakelse.

Utvalget skal ha honnør for sin evne til å tenke prinsipielt og rettferdig. Men vi tror likevel her at de har tatt et hensyn som ikke er nødvendig. Om det innføres et krav om å legge skolegudstjenester utenfor skoletiden, er det fare for at tradisjonen vil smuldre opp ganske fort. En kan jo tenke seg hva en skoleelev vil velge, stilt ovenfor kortere skoledag eller en ekstra time i kirken.

LES OGSÅ: – Forslaget fjerner skolegudstjenester i praksis, mener fylkesleder for Oslo KrF Espen Andreas Hasle

Fremfor å ta skolegudstjenestene ut av skole­tiden, mener vi terskelen snarere kan senkes for å la ­elevene møte religiøs praksis innenfor undervisningens rammer. Julegudstjenestene er en viktig tradisjon i Norge – ikke bare religiøst, men også kulturelt og historisk. Den rammer inn en viktig fortelling om hvor vi kommer fra – enten man liker innholdet eller ikke. Å la elever «utsettes» for dette en gang i året, harmonerer godt med å leve i en mangfoldsby. På samme måte kan de ha årlige besøk til andre ­religioners gudshus for å lære mer om dem.

Å leve med mangfoldet innebærer å respektere hverandres rett til å tro og mene det man vil. Men det innebærer samtidig at man eksponeres for hverandres skikker og tradisjoner. Så lenge trossamfunnene ikke bedriver aktiv forkynnelse under skoletiden, ser vi ingen prinsipielle betenkeligheter med å holde den fine skolegudstjenestetradisjonen i hevd.