Denne uken samles biskopene i Den norske kirke til høstens bispemøte. I bunken av sakspapirer er det ett dokument det er spesielt store forventninger til: Arbeidsutvalgets liste med forslag til kandidater til ny preses. Torsdag offentliggjør biskopene lista som kan ha opp til tre kandidater.

Både her i avisa og andre steder har Olav Fykse Tveit, generalsekretær i Kirkenes Verdensråd, gått igjen i spekulasjonene om hvem som kan overta når Helga Haugland Byfuglien holder sin avskjedsgudstjeneste 26. januar. Andre som har blitt nevnt er Bård Mæland, Merete Thomassen, Sturla Stålsett, Ingrid Vad Nilsen og Marit Halvorsen Hougsnæs. Også blant de sittende biskopene er det flere som ville kunne utføre presesgjerningen på en god måte.

Helga Haugland Byfuglien har ledet Den norske kirke gjennom en turbulent tid, preget av debatten om likekjønnet vigsel, avvikling av statskirkeordningen og et fall i antall medlemmer. Hun vil bli husket mer for sin stødige ledelse og trygge framtoning, enn som en fargerik ambassadør for Den norske kirke i offentligheten. Slik har Byfuglien også formet presesrollen, på en måte som skaper klok presedens.

Den norske kirke er full av frittalende lederskikkelser, som hver på sitt vis bidrar til å artikulere spennet av meninger i landets største og eldste medlemsorganisasjon. Det er et gode. Men det skaper også behov for et tydelig og samlende teologisk lederskap som både har faglig tyngde og evne til overordnet tenking. Vi tror dette er avgjørende for videre enhet i det mangefasetterte trossamfunnet Den norske kirke.

En slik preses har kirken hatt. Vi anbefaler biskopene å vektlegge slike egenskaper i jakten på ny preses.