Aftenposten inviterte nylig Peder «Fjordman» Jensen til å skrive et innlegg i avisen om hans syn på fremstillingen av seg selv i NRKs 22. juli-serie. Dette har utløst kraftige reaksjoner. Jensen har tidligere fått støtte fra Fritt Ord for å skrive bok.

Ikke ytringsfrihet

Debatten handler ikke om ytringsfrihet, eller hva Jensen skal få lov til å si eller ikke. Debatten handler om Jensen er en person som skal gis en plattform og posisjon som ikke alle får. Det er de færreste i vårt samfunn som tildeles pengestøtte for å skrive bøker, eller inviteres til å skrive innlegg i Norges største avis. De færreste slipper til.

Inkludering og dialog er to veldig politisk korrekte ord som er lett å lire av seg. Men uansett hvor politisk korrekt det er, så er det viktige pilarer i moderne norsk politikk og samfunnsliv, og er med på å bidra til at vi har et ganske harmonisk og velfungerende samfunn. Marginale og ytterliggående grupperinger forsøkes ansvarliggjort med støtte, inkludering i debatten og ved at man tar dem på alvor. Dette er en klok politikk. Utestengelse og forfølgelse gir oss ideologiske bobler og radikalisering.

Ord kan drepe

Aftenposten har, helt siden Knut Olav Åmås var debattredaktør, fortjenstfullt bidratt til dette gjennom å utvide repertoaret av stemmer som slippes til i samfunnsdebatten. Avisen skal ha ros for dette, og den har gjennom dette bidratt til å åpne opp for nye stemmer i flere andre norske aviser.

Men et sted bør grensen gå for hvem som skal tildeles penger og plattformer som ikke er åpent tilgjengelig for alle. Peder Jensen er uten juridisk skyld i terrorangrepene 22. juli. Det er likevel et faktum at hans skriverier var viktig politisk ammunisjon for Anders Behring Breivik. Ord kan drepe, og store deler av Breiviks manifest var hentet rett fra Jensens ekstreme ytringer.

Fjordman ikke et offer

Jensen er mannen bak formuleringer som «islam og de som praktiserer islam må fjernes fullstendig og permanent fra alle vestlige land». Han snakker om «masseinnvandring og multikulturalisme fremmet av våre forræderiske eliter», og at «forræderne og femtekolonnistene i media og akademia må fjernes fra makta og erstattes med folk som er lojale til oss og nasjonene våre».

Man skal være tolerant i møte med det intolerante. Men i møtet med dem som vil «fjerne» og «erstatte» «forræderiske eliter» og «femtekolonnister», må vi bruke andre virkemidler enn pengestøtte og fri tilgang til spaltene. Jensen er intet offer eller en forfulgt uskyldighet, eller en som åpner opp ytringsrommet. Han er et av de sterkeste eksempler i moderne tid på at ord kan lede til drap. Alle som velger å gi ham spalteplass, bør ha det i bakhodet.