«Å be Gud om seier i krig er forståelig, men også farlig»
Det er ikke moralsk å be om fiendens død, men så er bønn heller ikke moralens domene.
BØNN I KRIG: Den som er truet på livet, ber til Gud. Den bønnen er det vanskelig å moralisere over.
Evgeniy Maloletka
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Vårt Lands syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
Mandag skrev Vårt Land om en rekrutteringsvideo fra det ukrainske forsvaret som er utformet som en bønn til Gud. Formodentlig reagerte mange av oss med ubehag på flere av formuleringene: «Herre, Vår himmelske Far, vær så snill å velsigne oss. Jeg setter meg fore å bekjempe mitt fedrelands fiender, de som har drept mine brødre og voldtatt mine søstre. La min hånd være stødig, for å tilintetgjøre mine fiender».
Vi kjenner alle til Den russisk-ortodokse kirkes samhandling med statsapparatet og velsignelse av Putins krigføring. Og de færreste av oss anser det som riktig at en kirke skal agitere i krig. Å ta Gud til inntekt for én side i en væpnet konflikt er ikke bare teologisk tvilsomt, men potensielt farlig. Det har vært nok av kriger i Europa der religion har fått spille en agiterende og forsterkende rolle.
