Historien bak Jernrosene er viktigere enn selve verket
Jernrosene utenfor domkirken er et vellykket monument, så lenge vi ikke idealiserer samholdet i en samtale som bare har blitt mer splittende etter Utøya-tragedien.
Jan Langhaug
Havet av roser utenfor domkirken i Oslo vokste dagene etter terrorangrepet 22. juli, 2011. Jeg var der selv, jeg la ned blomster. Som mange andre kjente også jeg på et voldsomt samhold de dagene. Vi klemte fremmede, vi trøstet hverandre på åpen gate.
For mange ble nettopp rosen et symbol på slik fellesskap og medfølelse.
Denne uka avdukes «Jernrosene», et nytt 22. juli-monument, i parken utenfor domkirken. 900 jernroser beskyttes av en hvit steinkrans. Tanken er nok at rosene skal forevige håp og samhold, men fungerer verket som et offentlig minnesmerke på de premissene? Det kommer an på om vi kjenner historien bak verket eller ikke.
