Vil redde de aller minste med kunstig livmor
Amerikanske forskere har utviklet en kunstig livmor som kan komme til å bedre behandlingen av fortidligfødte barn. – Hvis yngre fostre kan regnes som levedyktige, vil det få konsekvenser for abortlovgivningen, mener professor Ola Didrik Saugstad.
– I Aldous Huxleys roman Fagre nye verden dyrkes barn fram på flasker og får ulik næring og stimuli ut fra hvilken klasse de skal fødes inn i. Men selv med en kunstig livmor er vi milevis fra et slikt scenario, sier professor Ola Didrik Saugstad. Her fra ultralyd ved St. Olavs hospital i Trondheim.
I en plastpose full av elektrolyttvæske åpner et lam øynene for første gang. Amerikanske forskere ved Philadelphia Children’s Hospital har utviklet en kunstig livmor som, hvis teknologien lar seg overføre til mennesker, vil kunne bedre behandlingen av fortidligfødte barn.
– Hvis denne teknologien lar seg realisere, vil det være et stort medisinsk gjennombrudd, mener Ola Didrik Saugstad, professor i pediatri ved Oslo universitetssykehus. Men det er fortsatt langt igjen før man på en tilfredsstillende måte kan klare å etterligne en livmor, for ikke å snakke om en morkake.
– I to tiår har vi snakket om mulighetene for å lage en slik innretning. For de aller minste kan det gi et mer skånsomt møte med verden utenfor mor enn dagens kuvøsebehandling.
