Kultur

Veien er målet for nordiske pilegrimer

– Å være pilegrim i Norge har fått preg av en «ut på tur, aldri sur»-holdning, med noen åndelige innslag på veien, sier Torbjørn Olsen, sokneprest i Den katolske kirke, om den økende interessen for pilegrimsvandring i Norge.

– Norske pilegrimer drar vel mest til steder det er strand og sol. Det regner mye i Lourdes, og byen har ingen naturlig turisttekke, sier sokneprest i Den katolske kirke, Torbjørn Olsen.

Til tross for at pilegrimsvandring blir stadig mer populært i Norden, drar få nordmenn til Lourdes, som er en av kristenhetens mest besøkte pilegrimsdestinasjoner. Plastmadonnaene i turistsjappene i den franske landsbyen minner lite om de turbuksekledde pilegrimene som i disse dager ankommer Nidaros i anledning Olsok. For til tross for at pilegrimstradisjonen har blitt tatt opp av de lutherske kirkene de siste årene, kan det være store forskjell på hva de vandrende legger i det å være pilegrim.

– Ikke minst har fokuset på helbredelse vært mindre i tradisjonell, luthersk tro. Katolsk tro har vært mer folkelig og mindre akademisk anlagt enn den skriftfokuserte lutherdommen, sier Olsen, som har besøkt Lourdes en rekke ganger.

Den norske kirkes biskop i Nidaros, Herborg Finnset, har vært på pilegrimsvandring mange ganger, både i Europa, og i Norge. Men i Lourdes har hun aldri vært.

– Når jeg tenker på Lourdes, er min første tanke rullestoler, mennesker som søker helbredelse. Det gjør vi ikke så mye i den norske pilegrimstradisjonen. Her skjer forbønnen på en annen måte, sier hun.

LES OGSÅ: Den franske landsbyen Lourdes er en av verdens mest populære pilegrimsdestinasjoner

Populært

Men flere og flere nordmenn drar på pilegrimsreise, selv om de ikke drar til Lourdes. I 2010 ble det delt ut 165 Olavsbrev, pilegrimsbevis, i Trondheim. I 2018 var tallet steget til 1165. Også overnattingsdøgn langs pilegrimsleden øker, med over 18.000 registrerte døgn på de to St. Olavsledene i 2017. Pilegrimstradisjonen har også blitt god business for turistbransjen. Så god business at regjeringen har bedt Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider utarbeide en langtidsplan for pilegrimssatsingen fram mot 2037. …

Men den moderne norske pilegrimstradisjonen er temmelig fersk. Da reformasjonen veltet inn over Norge på 1500-tallet, ble nemlig pilegrimsvandringer forbudt. Slike reiser var ikke noe protestanter skulle drive med. Og selv om forbudet etter hvert ble opphevet, forble pilegrimsreisen lenge noe fremmed i norsk kirkelighet.

Grønn teologi

Nidaros-biskop Herborg Finnset forteller at det vakte oppsikt da en svensk gruppe ankom Nidaros på slutten av 1980-tallet og sa de var pilegrimer.

– Det var ukjent. Men utover 90-tallet vokste det frem en økt interesse for pilegrimstradisjonen, og noen pilegrimsleder ble merket, sier hun.

Og interessen har fortsatt å øke. I fjor ble kystpilegrimsleden åpnet, slik at pilegrimer nå kan gå og seile kystveien fra Rogaland til Nidaros.

Finnset tror det er mange årsaker til at pilegrimstradisjonen har blitt populær i det siste.

Én årsak er at det offentlige siden tidlig 2000-tall har arbeidet med å legge de praktiske forholdene til rette for pilegrimer, både i Norge og i Europa. En annen grunn kan være at det i vår tid er større rom for troens kroppslige uttrykk: for å tegne korsets tegn, for å tenne lys, for å ha et gripekors.

– En tredje grunn kan være at vandringen i skaperverket kommuniserer med den grønne teologien som har vokst frem den siste tiden, sier Finnset.

Annerledes

Torbjørn Olsen er tydelig på at den katolske pilegrimstradisjonen skiller seg fra pilegrimsledene som har vokst frem i Europa de siste tiårene.

– Fokuset på helbredelse har ikke vært stort i den lutherske tradisjonen, sier han, og peker på at de mer lavkirkelige vekkelsestradisjonene har et større fokus på helbredelse enn Den norske kirke har.

– De er også mindre akademiske, mer «rett til hjertet». Og helbredelse spiller en større rolle i disse sammenhengene, selv om de først og fremst praktiserer på bønn og håndpåleggelse, og ikke besøker hellige steder på samme måte som oss katolikker.

Olsen synes Den norske kirkes fokus' på pilegrimsvandringer de seneste årene er «fremmed for den katolske pilegrimstradisjonen».

– Å være pilegrim i Norge har fått preg av en «ut på tur, aldri sur»-holdning, med noen åndelige innslag på veien. Jeg er veldig glad i å gå på fjellet, men jeg trenger ikke å være pilegrim for å gjøre det. For oss katolikker handler det å være pilegrim om å besøke hellige steder, ikke om selve pilegrimsleden.

Men Olsen har ikke noe imot at Den norske kirke har tatt opp pilegrimstradisjonen igjen.

– Det er fint å gå på tur. Men for meg er det litt fremmed.

Veien er målet

Mange nordmenn drar også på pilegrimsturer i Europa, og da kanskje særlig til Santiago de Compostela, det antatte gravstedet til apostelen Jakob.

Biskop Herborg Finnset er en av dem som har gått den nitti mil lange pilegrimsleden. For henne var pilegrimsreisen en måte å trene på å holde ut, både fysisk og mentalt.

– Det er en måte å oppsøke roen og inspirasjonen på. Det er en mental øvelse, og innimellom kan jeg si at det har vært en god åndelig opplevelse, sier biskopen, som har vært på pilegrimsreise i Frankrike i sommer.

Hun sier at man i Norge og i den nordiske sammenhengen kanskje har vært mer opptatt av det som skjer underveis enn av selve målet med pilegrimsreisen: det hellige stedet.

– Veien er en del av målet i vår tradisjon. Jeg tror veldig få av de som er pilegrimer i Norge vil snakke om helbredelse, men jeg tror mange vil snakke om et nærvær, også underveis. For mange er det å ferdes i en folketom natur en opplevelse i seg selv. For meg er det å være pilegrim å gå sammen med Gud, over tid, sier hun.

LES MER: Utvikler ny pilegrimslei i Nord-Norge

---

Pilegrimsleden

  • Fellesnavn på flere turveier som fører til Trondheim og enkelte andre hellige steder.
  • Arbeidet med å kartfeste, rydde og merke pilegrimsledene ble startet i 1994.
  • Den første leden, fra Oslo til Trondheim og Stiklestad, ble åpnet i 1997.
  • I 2018 ble kystpilegrimsleden fra Rogaland til Sør-Trøndelag åpnet.
  • Forvaltes av Nasjonalt pilegrimssenter.

---

Les mer om mer disse temaene:

Ingeborg Bergem

Ingeborg M. Bergem

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur