Kultur

– Var opprørt over uretten

Sosiologen og filosofen Zygmunt Bauman døde mandag, 91 år gammel. Norske kollegaer sier vi har mistet en viktig stemme i samfunnsdebatten.

Bauman forfattet 57 bøker om det han kalte fast og flytende modernitet, globalisering og forbruk, og om holocaust, etikk og moral. Han var æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

Gjennom et langt yrkesaktivt liv uttrykte han seg flere ganger om religionens betydning for samfunnet og enkeltmennesket. Sosiolog og professor i religionssosiologi ved Universitetet i Agder, Pål Repstad, mener Bauman likevel mer har sett religionen som et problem enn en løsning.

– Religion var aldri noe hovedtema for ham, men han refererte stadig til bibelske tekster, og var godt kjent med en slik forestillingsverden, vokst opp i en jødisk familie som han var.

LES MER: Da Fedrelandet ble Gud

Dramatisk liv

For å forstå Baumans forhold til samfunnet og religionen, mener Repstad det er nødvendig å minne om Baumans dramatiske liv: Fra han vokste opp med jødiske foreldre i Polen, og 14 år gammel måtte flykte til Sovjet, hvor han ble med i en polsk eksilhær, før han etter krigen returnerte til Polen som kommunist. Deretter ble han mer kritisk til øst-europeisk kommunisme, som gjorde at han ble fratatt professoratet i sosiologi. Noe som igjen førte til at han flyktet, og bosatte seg forskjellige steder, før han endte opp i Leeds i England.

– Hans viktigste bidrag var nok boka Moderniteten og holocaust fra 1989, hvor han ikke så jødeforfølgelsen som et utslag av rasisme, men av det moderne samfunns manglende medmenneskelighet og ansvarspulverisering.

LES MER: En materialists bekjennelser

Ansvarsetikk

Repstad sier Bauman lenge var en postmoderne filosof som var kritisk til både universelle etiske prinsipper og religionen.

– Det skyldtes nok delvis oppveksten hans. Men også hans kommunistiske periode, da religionen ble sett på som en reaksjonær autoritet. Hans ensidige negative syn på religion ble kritisert av andre sosiologer, som mente han overså at det også finnes mye liberal religion, ikke bare fundamentalistisk. Men Baumann var mer opptatt av en ansvarsetikk, som han mente burde vokse frem nedenfra, og nærmest spontant få menneskene til å ta etisk ansvar. Etter noen år ble han mer ambivalent til etikkens og det postmodernes muligheter. Han så at strukturene i det som vokste frem klappet sammen, og etterlot en moralsk likegyldighet.

LES MER: Hyperintellektuelt forsvar for Gud

Flytende modernitet

Etter det sluttet Bauman å bruke betegnelsen postmoderne, sier Repstad. I stedet tok han i bruk flytende modernitet.

– Han beskrev at veien til suksess var å lykkes på et marked. De som ikke lyktes, de som noen kalte taperne i samfunnet, søkte i stedet tilflukt og trøst i for eksempel en religion. Fra 2000-tallet la han imidlertid stadig mer vekt på at det var den globale markedsøkonomien som skapte tapere, hvorpå han prøvde å finne veier ut av uføret. Han var indignert over uretten i samfunnet. Det var som hans ungdommelige marxisme var vendt tilbake.

Repstad sier at en av bøkene Bauman ga ut i fjor, Strangers At Our Doors, handlet om flyktningestrømmen til Europa, og hvordan den – oppmuntret av politikere og media i fellesskap - skapte en offisiell frykt blant folk.

– Baumann hevdet politikere visste å utnytte denne frykten til sin fordel. Slik tilfellet også var med en del religiøse ledere.

Med boka Of God and Man fra 2015, mener Repstad at Bauman myknet litt i sin kristiske holdning til religionen.

– Han sier blant annet at den sekulære fundamentalisme kan være minst like farlig som den religiøse.

Førsteamanensis Lars Åsmund Laird Iversen ved Menighetsfakultetet bruker Zygmunt Bauman i undervisningen sin, men ikke så mye av hans synspunkter på religion.

– Det at han ikke så på 2. verdenskrig og Holocaust som et resultat av gammelt barbari, men moderne, klinisk fremmedgjøring, er veldig interessant. Det samme er hans synspunkter på hvordan dehumaniseringen av fremskrittet ikke har gjort oss til bedre mennesker, sier Laird Iversen.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Solvang

Olav Solvang

Olav Solvang var kulturjournalist i Vårt Land i en årrekke, med særlig interesse for musikk. I 2019 utga han boka «Rytmer rett i hjertet - en beretning om den kristne populærmusikkens historie i Norge». Han anmelder populærmusikk for Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur