Tror poteten kan bli redningen enda en gang
PERU: Det er en langreist innsikt for potetforfatter Marianne Berg at poteten er vår kortreiste løsning.

I hennes levetid er forbruket av kokepoteter halvert to ganger. Dagens unge spiser mer potet i form av potetgull og pommes frites enn som vanlig middagspotet. Nå vil hun gjenreise potetens gode rykte med boka Den fantastiske poteten. I 10.000 år har poteten mettet mennesker og vært en redning i krisetider.
– Poteten har egenskaper utover det å mette. Den er kortreist, nærings- og vitaminrik. Dessuten gir den større avling med mindre vannforbruk enn både korn, mais og ris, sier hun og viser oss den lille rabatten i villahagen på Frogner der hun i flere år har satt sine egne poteter.
Også avisa VGs vektklubb er nå på «potetballen» og lister opp flere grunner til at vi bør velge potet framfor ris og pasta: En middels stor potet dekker omtrent 20 prosent av anbefalt daglig inntak av vitamin C, kalium og folat.
Åpenbaring
Hennes glødende potetlidenskap går langt tilbake. En gang hjemme i Holmenkollåsen, satte hun sine første poteter ved garasjen – og glemte dem. Det var på 1950-tallet da vi nordmenn spiste drøye 90 kilo poteter i året, også de som bodde i Holmenkollen. Spaghetti smakte hun for første gang i Italia seint på 60-tallet.
Da hun droppet ut av gymnaset og valgte landbruksskolen, fikk hun sin første «åpenbaring».
– Mens jeg sorterte poteter, slo det meg hvor utrolig det er at en morpotet gir en haug med avkom før hun dør. Uttrykket «livets gang» fikk en helt ny betydning for meg, forteller hun.

Frivillig
Etter studier i sosiologi og religionshistorie, prøvde hun seg som lærer.
– Jeg var blitt for gammel til det og meldte meg som frivillig, som den eneste over 25 år, og så jeg ville til Peru og Galapagos.
Slik ble det.
I Peru jobbet hun som engelsklærer. Hun visste at Peru har 4.000 ulike potetsorter, og i fjellene rundt den hellige dalen inn mot Machu Picchu, er poteter det eneste man kan dyrke – 4.000 meter over havet.
Jeg skal leve i rundt 80 år, men jorda skal vare evig.
Marianne Berg
Bergtatt
Sammen med vertsfamilien blir hun med midt inn i Andesfjellene der bøndene har begynt å sette poteter. Barna går rundt med små poser med poteter som de spiser som mat mellom måltider som består av mange slags poteter og litt alpakkakjøtt.
På markedet der bøndene omsetter det lille av poteter som de ikke selv spiser, er hun som som «en skredder i Kinas største silkebutikk». Blant tropiske frukter fra jungelen, mais fra dalbunnen og quinoa fra pampasen, oppdager hun et vell av potetsorter som dyrkes fra kysten opp til 4.800 meter.
– Her ble en gammel kjærlighet til poteten vekket. Jeg ble bergtatt av potet.

Jordsmonn
Fjellbøndene i Peru er fullstendig avhengige av jordsmonnet og vokter det nennsomt. Etter ett års potetavling blir jorda lagt brakk i fem år. Bruk av traktor er bannlyst. Jorda vil ikke tåle vekten. Bøndene tenker om seg selv som forvaltere og kjenner en sterk forpliktelse overfor naturen.

– Deres holistiske livsanskuelse og hensynet til matsikkerhet tror jeg har bidratt til at poteten er så viktig. De har så stor kjærlighet til den at når den først er kommet inn i familien, så blir den ikke vraket selv om den ser litt merkelig ut, sier Berg.
Om hun skulle velge å spise mer økologisk dyrket mat, er det ikke egen helse hun er mest opptatt av, men jordsmonnet.
– Jeg skal leve i rundt 80 år, men jorda skal vare evig, sier Berg.
Setesdal
Som ung hadde hun også et skjellsettende møte med fjellbønder i Setesdalen der de bytta settepoteter gardimellom og tok vare på biomangfoldet.
Seinere i livet kom hun tilbake til Setesdal og jobbet på Sylvartun der hun i 15 år delte livet med folkemusiker Hallvar T. Bjørgum.
– Få andre steder i Norge er man så opptatt av «jordepler». Potetkaker med stekt flesk serverte vi mye av, og lefser ble laget på tradisjonelt vis, forteller Berg.
I dag står Kina og India for nær halvparten av potetproduksjonen. Samtidig pågår det forskning på om det er mulig å dyrke poteter på planeten Mars. I 600 kilo Peru-jord fra en av verdens tørreste ørkener, klarte man å dyrke poteter i et lukket Mars-lignende klima.
– Når FN anslår at vi trenger å dyrke 60 prosent mer mat i 2050, kan slik forskning være et bidrag når klimaendringer gjør et presset jordsmonn dårligere og mindre næringsrikt, tror Berg.

Favoritt
– Den beste potetretten? En forsiktig kokt nypotet med smør. Eller potetskiver stekt direkte på plata og servert med litt smør mellom to flatbrødbiter, sier Marianne Berg.
Villaen hennes er så stor at hun kan leie ut leiligheter. Slik finansierer hun delvis nye reiser til potetland særlig i Sør-Amerika, men også til Kanariøyene. Boka hennes lanseres på potetdagen 6. oktober, i potetferien med potetkonsert. Hun stiller med et vell av friske potetplanter dyrket for anledningen og en hårpryd av de sjeldne: Nylonstrømpe med innsydde asterixpoteter.
Nytt prosjekt
Og når boka er ute, planlegger hun en ny reise til Peru, først for å takke alle de som har inspirert henne. Deretter går turen til Ilave ved Titicacasjøen der 110 familier har gått sammen om kjøkkenhager for å få et mer variert kosthold og å kunne selge litt på markedet. Berg er involvert i prosjektet.
– Jernmangel er et problem for barna til småbøndene i de høyereliggende strøkene i Peru. Hvis de ved å beskytte plantene litt mot vær og vind, kan dyrke salat, kål og kanskje gulrøtter, vil det være ernæringsmessig gunstig. På nyåret vil vi se resultatene og da håper jeg å være der, forteller Berg.