– Trøndelag er navet i norsk orgelkultur

Harald Rise innleder med å konstatere at vi er inne i en orgelboom. Knapt noen annen periode har hatt like stor aktivitet som de siste tiårene med restaurering og nybygging av orgler.

– Det helhetlige bilde er derfor at vi i dag har en meget høy orgelstandard i landet, med en variert og interessant blanding av gode instrumenter i ulike stilarter og av forskjellig størrelse, skriver Rise.

Tidsbilder

Han kaller Trøndelag for navet i det norske orgelmiljøet, og påpeker at Nord-Trøndelag framhevet seg allerede på 1800-tallet som et av de mest aktive områdene med sine bygdeorgelbyggere. Både i antall og kvalitet var arbeidet så solid at Rise kaller landsdelen et orgelkulturelt tyngdepunkt.

LES OGSÅ: Brøyt opp fra kloster for å bli biskop i Trondheim

I boka gir han åtte av Trondheims orgler hvert sitt portrett. Det spenner fra Nidarosdomens Wagner- og Steinmeyer-orgel til orglet i orgelsalen på NTNU som er en stilkopi av et fransk Cavaillé-Coll-orgel. Orglene settes inn i en stilhistorisk, sosial og kulturell kontekst. Slik ser han orglene som tidsbilder for sin samtid og kultur.

700 orgelår

Harald Rise er professor i kirkemusikk ved Institutt for musikk NTNU. Tidligere i år kom boka Lutherske perspektiver på liturgisk musikk der Rise var redaktør og selv skrev en artikkel om orgelets status i kirken i dag. Der konstaterer han orgelets status som det sentrale instrumentet i gudstjeneste og menighetsliv ikke lenger er en selvfølge.

Om det første orgelet var på plass i Nidarosdomen på 1300-tallet, må vi helt inn på siste del av 1800-tallet før de fleste norske kirker hadde fått orgel. Tyskfødte Gottfried Heinrich Gloger var trolig den første profesjonelle orgelbygger da han startet opp tidlig på 1700-tallet. Han er mest kjent for Glogerorgelet i Kongsberg kirke.

Amatørene ble proffe

Fordi slike orgler ble for dyre, var det stadig flere amatører som bygde orgler, noen av betydelig kvalitet. Bygdeorgelbyggere gjorde ifølge Rise også en betydelig innsats i Trøndelag, men få av orglene de bygde har overlevd. Rise mener aktiviteten bidro til at kirkesangen endret seg og befestet orgelet som kirkens viktigste instrument. Enkelte av bygdeorgelbyggerne etablerte seg også med egne firmaer.

LES OGSÅ: Norge rundt med piano i varebilen

Før 1922 var det nesten ingen import av orgler til Trøndelag. Unntakene var orglene i Nidarosdomen og Vår Frue kirke. I 1922 fikk begge kirkene ny orgler, begge levert fra Tyskland. Det åpnet for en konkurranse som lokale orgelbyggere ikke klarte seg gjennom. Unntaket var Br. Torkildsen Orgelbyggeri i Åsen. I nyere tid har de, ifølge Rise, levert førsteklasses instrumenter til Levanger kirke, Sakshaug kirke og Steinkjer kirke samt et kororgel til Nidarosdomen. Innvielsen av kororgelet markerer ifølge Rise en milepæl for trøndersk orgelkultur.

Internasjonalt trøndersk

I siste halvdel av 1900-tallet hadde vi åtte-ni orgelbyggerier i Norge. I dag er Br. Torkildsen og Ryde & Berg de eneste. «Ferdigheter i fire ledd» har Rise satt som overskrift over orgelbyggerkapitlet. I 137 år har familien Torkildsen holdt fast i tradisjonen uten å miste utviklingen av syne. Rise mener kororgelet illustrerer hvordan byggerne henter inn impulser fra mange lands orgler og forener det med eget klangideologisk fundament. «Altså et internasjonalt trøndersk orgel,» konstaterer Rise.

Etter den betydelige oppgraderingen av norske orgler, er ordretilgangen variabel. Rise antyder at tiden er inne for at orgelbyggerne bør se mot et internasjonalt marked. Han ser ingen grunn til å stå med lua i hånda.

– Trøndelag er i dag et orgelfaglig kraftsentrum både i nasjonalt og internasjonalt perspektiv, skriver Rise.

LES FLERE ORGELSAKER:

• Knokler fra kyr til Torkildsen-orgelet i Sakshaug kirke

• Import av orgler truer orgelbygging

---

Bok

• Orgelportretter fra Trondheim – orgelkulturen i konsentrat
• Harald Rise
• Novus forlag
• Lutherske perspektiver på liturgisk musikk
• Harald Rise (red.)
• Novus forlag

---