Toner stryker varsomt, eller blåser oss overende
Hanne Kolstø, Christel Alsos, Frida Ånnevik og Mhoo gir oss fire gode grunner til å fortsette å klappe frem unge norske artister med musikalsk og tekstlig mot.
Hanne Kolstø gir i gjennomsnitt ut en ny plate i året. På sitt sjuende album fortsetter hun sin vandring langt utenfor de forlengst oppgåtte pop-stiene. Z
Ingen av dem har fått like stor oppmerksomhet som Susanne Sundfør, som la lista skyhøyt med sin siste utgivelse, Ten Love Songs. De fire som vi anmelder her vil heller ikke, slik Sundfør gjør, greie å fylle Oslo Spektrum. Derimot greier de med sine nye album å fylle oss med forundring og beundring over hvordan de hver for seg har funnet et personlig musikalsk uttrykk innenfor nokså ulike sjangere. De er også så sjangeroverskridende at de gir norsk pop et solid løft som ikke har med salgstall og publikumstall å gjøre.
Firkløveret tar artistrollen så vel som livet de skriver om på dypeste alvor. Musikk og tekster går i dur og moll, de gjenspeiler sorger og gleder, uvær og godvær, med rytmevariasjoner som beveger oss til nye steder, og med toner som enten stryker varsomt eller nesten blåser oss overende.
LES MER: Mange musikaler med smak av religion
Bestill abonnement her
KJØP
