Byr på latter med bismak
Eksistensiell uro, kald kapitalisme, klimakrise. Det er ingen grunn til å le. Likevel er det nettopp det vi gjør i Christian Lollikes underfundige teaterunivers.
Kan vi forandre verden? I Revolusjon møter vi et knippe Ikea-ansatte som vil gjøre opprør. Med en slags «sitcom i sakte film», lykkes de langt på vei i å få oss til å sette latteren i halsen.
Den absurde tonen settes fra forestillingens start, med skuespillere kledd opp i kostymer som Disney-figurer, kanin og... tujahekk? Hva dramatiker og regissør Christian Lollike umiddelbart mener med sine sceniske figurer, er ikke innlysende.
De fremfører små monologer og utstråler alle en slags utilstrekkelighet i møte med virkeligheten, mens figurenes hektiske hoftevrikk eller aerobiclignende bevegelser skaper et merkelig misforhold til det som sies.
Idet forestillingen gjør et sceneskift til Ikea-stue, blir også Lollikes prosjekt mer tydelig. Prislappene henger fortsatt på Billy-hyllene, hjørnesofaen og kaffebordet, mens et knippe Ikea-ansatte starter noe som best kan beskrives som en «slow-motion samtale»: «Haar... du... ikke... lagt... merke... til... det? Aaat... temperaturen... stiger, aat... iiiseeen... smeelter, at... miiiiliioner... aaav... mennesker... eer... på... fluukt».
