Teater

Danser ble dramahedret

Den nasjonale Ibsenprisen for 2016 ble delt ut i går. Hvordan føles det å vinne, Mette Edvardsen?

– Det føles helt utrolig. Det er rett og slett bare kjempekult. Det var en stor overraskelse å bli nominert, og enda mer overraskende å vinne.

LES MER: Her kan du lese mer om de nominerte. De har én ting til felles.

– Dans er å skrive i rommet

Prisen deles ut til en norsk dramatiker. Men du er kanskje best kjent som koreograf og danser?

– Ja, og jeg har jo egentlig ikke tenkt på meg selv som tekstforfatter, men dans for meg handler på sett og vis om å skrive i rommet. Teksten oppstår ikke som ord på skjermen, mens som ting som skjer i et rom. Språket er et nytt verktøy som gir meg mulighet til å gjøre ting jeg ikke kan få til med kropp og bevegelse.

Hva slags skuespill er det du har skrevet?

– Det er et skuespill som er skrevet fra mitt perspektiv. Jeg sitter blant publikum i salen og leser teksten høyt mot en tom scene. Alt jeg trenger er en liten leselampe og en mikrofon. Språk alene kan skape en imaginær verden som vi forholder oss til. Derfor er det interessant kun å la skuespillet eksistere som tekst.

OPERA: I over et tiår har Rolf Wallin brygget på en opera om mennesket som Gud

En kjempestor kakkerlakk

Du ble overasket over prisen, men hva annet har overrasket deg den siste uken?

– En kjempestor kakerlakk. ­Akkurat nå befinner jeg meg i Sydney. Det å være på andre siden av kloden gjør at jeg blir overrasket hele tiden. Det er en helt ny og uvant tilstedeværelse.

Hva vil du ha mer av i norsk politikk?

– Jeg tror det er på høy tid å evaluere våre sosiale verdier på flere områder i samfunnet. For tiden bygger vi verdigrunnlaget vårt på en knallhard virkelighet, noe som kommer tydelig frem i flyktningdebatten.

TEATER»: «Spinnvilt og karikert, men gjenkjennelig»

Skuespill for første gang

Når gjorde du noe sist for første­ gang?

– Det må være da jeg skrev et skuespill.

Hva er vår tids tabu?

– Jeg tror at på noen områder er en åpen og ærlig diskusjon et stort tabu. Vi tør ikke gå inn i 
de kjipe og vonde samtalene, men lener oss bare på gamle standpunkt.

Når ber du om tilgivelse?

– Jeg ber ikke så mye om tilgiv­else. Kanskje betyr det at jeg ikke er så snill. Eller så betyr det at jeg er så snill at jeg ikke trenger å be om tilgivelse. Men jeg tror at vi som er privilegerte, godt kunne bedt om tilgivelse for hvordan vi forholder oss til andre mennesker som ikke er like privilegerte.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Teater