– Vi som holder på med middelalder generelt, og med førmoderne idéhistorie spesielt, snakker oss i mellom at vi må «avlære» studentene en del forestillinger. Dette er prekært når det kommer til kristendommen, sier Line Cecilie Engh, førsteamanuensis i idéhistorie ved Universitetet i Oslo.
I en masteravhandling i historie ved universitetet i Bergen, signert Kristoffer Tyssøy Høisæther, kritiseres lærebøker i historie som brukes i grunnskolen og videregående skole kommer. Høisæther mener å finne en dobbeltstandard i måten man framstiller europeisk og den islamske verdens middelalderhistorie.
«Etter å ha lest gjennom lærebøkene kan det virke som vestlig historie er åpen for fremheving av problematiske historiske hendelser, kritikk og fordømmelse, men slike fremhevinger av problematiske hendelser, kritikk og fordømmelse ikke opptrer i den delen av boken som omhandler den islamske verdens historie», hevder han i konklusjonen.
LES OGSÅ: Elevene lærer om tolerante arabiske erobrere, og voldelige europeere, konkluderer lærebokanalyse
Katolsk distanse
Engh sier sterke forestillinger om den latinske og kristne middelalderen preger studentene som starter ved Universitetet i Oslo:
– Studentene har på den ene side veldig dårlige kunnskaper, og på den annen side en del normative oppfatninger: Middelalderen er mørk, preget av sterke fordommer mot kvinner, og kirken har altoverskyggende kontroll, sier Line Cecilie Engh, førsteamanuensis i idéhistorie ved Universitetet i Oslo
Hun forklarer tendensen på følgende måte:
– Det er to ting som ligger under, og som de får gjennom skolen, men også mer generelt gjennom kulturen. Det ene er at Norge har en protestantisk arv, som distanserer seg fra en katolisismen. Kulturen er allerede negativ i sin holdning til middelalderens europeiske kristendom. I tillegg kommer sekulariseringen, som skaper en dobbelt negativ effekt. De negative forestillingene blant studentene merker vi godt, og selv om mitt fag forsøker å tegne et annet bilde, så sitter dette ganske hardt, sier Engh.
LES OGSÅ: – Den mørke middelalder springer ut av reformasjonsdebatten
Saladin
Med europeisk høymiddelalder som sitt ekspertfelt, er hun forsiktig med å uttale seg om hvilket bilde som preger måten man snakker om samme tidsepoke i andre deler av verden. Men Engh nevner en observasjon hun gjorde under Saladin-dagene på Litteraturhuset. Dette årlige arrangementet retter blikket mot Midtøsten og er oppkalt etter sultanen Saladin som beseiret korfarerne på slutten av 1100-tallet.
– I dag er det i utgangspunktet «fy-fy» å snakke om kulturelle nedgangs- og oppgangstider. Dette er positivistiske begreper som regnes som en uting i en akademisk diskurs. Men her gjorde man det likevel. Vi fikk fortellingen om det bakstreverske mørke Europa, som ble kontrastert med noe annet. Som middelalderforsker vil jeg motsette meg en slik fortelling på det sterkeste, sier Engh.
– Naturlig
Hun vil samtidig avdramatisere det at man fremhever noen bestemte kulturer og historiske epoker.
– Når vi henter frem deler fortiden, så er det fordi de gjenspeiler noe vi er opptatt av i dag. Man skal passe seg for å karikere og fordreie. Det er ikke greit at fremstillinger av historiske kulturer er ensidig normative. Men i seg selv er det helt naturlig at vi møter og presenterer fortiden i lys av hva vi er opptatt av i dag. Verken skolebarn eller akademikere kan møte fortiden som om vi står i et historisk ingenmannsland, sier Engh.
