Anders Jerker Dahlin er en av verdens ledende barokktenorer, nå gjester han tidlig- musikkfestivalen Oslo Early 2018 der han synger et bredt barokk-program under åpningskonserten, sammen med Barokkanerne. Frem mot påske skal han synge Evangelisten i 14 Matteus-pasjoner, han foretrekker de dynamiske tenorrollene.
– Jeg liker aller best roller som har stort spenn i karakter, for eksempel Glucks Orfeo, der det svinger mellom himmel og helvete. Eller skurkeroller som Jason i Charpentiers Medea, sier Dahlin.
Fransk barokk
Tenoren har en forkjærlighet for den franske barokkomponisten Jean-Philippe Rameau, i kveld synger han blant annet arier fra Pygmalion under konserten i Universitetets aula.
– Rameaus musikk passer til min stemme, eller omvendt. En lett og naturlig tilnærming er viktig, og det går høyt og lavt – og fort og sakte, det passer meg utmerket. Nøkkelen ligger i å kunne forholde seg til språket, du skal helst ha en uttale som er bedre enn franskmenn selv. Et godt språkøre og evne til å knytte sammen musikk og språk er kanskje min beste kvalitet som sanger, sier han.
Han er også opptatt av at sangere må bli musikere.
– Med det mener jeg at man må se forbi det tekniske og innøvde, og gå inn i kjernen av musikken. Jaget etter perfeksjon kan stenge for den musikalske innsikten, mener han.
– Ingen som Björling
Han ser flere generasjoner som har prøvd å etterligne Jussi Björling.
– Det nytter ikke. Jeg kan ikke synge slik, ingen kan det. Å herme etter Björling bremser for utviklingen av ens eget særpreg.
Anders Jerker Dahlin er stadig hjemme på gården i Dalarna, som han på sikt vil overta.
– Der lader jeg batteriene mellom slagene. Jeg trives ved røttene mine, og føler ansvaret for jorden vår. Hos oss har kyrne navn og personlighet, det er det få forunt å få oppleve.
Kveldens program består av hans egne favorittarier.
– Det blir glimt fra operaens spede barndom, med Monteverdi, Händel, Rameau og Purcell. Men også en arie fra en Bach-kantate, sier tenoren.