Kultur

Setesdals tradisjonsforvalter

Felespilleren Hallvard T. Bjørgum mener setesdølene har den mest energiske folkemusikken. Den arven vil han forvalte.

På eget initiativ har han lageten fire CD-er og to DVD-er stor boks, med det beste av lyd- og bildeopptakene som finnes av Dreng Ose, som vant den første Landskappleiken i 1923.

For å komme videre, og lære mer oppsøkte Ose året etter sin gamle læremester, Eivind Aakhus, som hadde utvandret til Amerika på 1800-tallet.

Dreng Ose traff Aakhus, som ga ham fela etter selveste Myllarguten, og overlevde det Bjørgum mener må ha vært en strabasiøs reise til Midvestens Amerika i gangsternes tid. Dreng Ose var for øvrig den første som spilte hardingfele i NRK, i 1934.

– De unge trenger forbilder å strekke seg etter. Setesdølen Dreng Ose er et slikt forbilde, både som tradisjonsbærer, scenemusiker og dansespellemann. Flere av slåttene han komponerte er dessuten fremdeles i bruk, sier Hallvard T. Bjørgum.

LES MER: I folkemusikkens tjeneste

UNESCO

For han personlig var det ikke bare Dreng Ose som var forgangsmann, men i enda større grad Andres K. Rysstad. Også han setesdøl, som ved å traktere fela bedre enn de aller fleste, også ble kjent for musikken sin gjennom «Folkemusikkhalvtimen» i NRK Radio.

– Særlig faren min, Torleiv H. Bjørgum, som også var en dyktig felespiller, lærte veldig mye av Andres K. Rysstad. Andre setesdøler som var viktige læremestre på den tiden var Olav Hegland og Tor Sandnes. De var alle, sammen med Dreng Ose, hjørnesteiner i setesdalstradisjonen, og de inspirerte også hverandre.

62-åringen har tatt turen til hovedstaden for å minne også byfolk om hvor viktig denne kulturarven er. Flere dyktige nålevende felespillere fra distriktet hans bringes på bane; Gunnar Stubseid, som også spiller på den nye utgivelsen, og Vidar Lande. Sistnevnte er både spellemann og forsker, og professor emeritus i folkemusikk. Alle er æresmedlemmer av Setesdal Spelemannslag, som ble stiftet i 1930 av blant andre Dreng Ose. 18. desember i fjor fikk spelemannslaget Aust Agder fylkes kulturpris.

– Vi har omlag 80 medlemmer, så det er ikke forgjeves å forvalte denne arven fra distriktet vårt. Den forteller hvem vi er og hvor vi kommer fra, sier Bjørgum.

Han forteller oppglødd at Spelemannslaget har sendt søknad via kulturmyndighetene i Norge til UNESCO om opptak til verdensarvlista for immatriell kulturarv. Der er også argentinsk tango er med, og de skal få svar i løpet av 2019.

LES MER: Symfonisk og dansbart

Energi

Hallvard T. Bjørgum innrømmer at det ikke bare er i Setesdal man har fostret felespillere på høyt nivå her i landet. Men han synes likevel det er bemerkelsesverdig at det til enhver tid har vært tre-fire setesdøler på høyt nivå, av bare omlag 3500 innbyggere. Dessuten har felespillere i Setesdal et eget uttrykk, mener han.

– Felemusikken og folkemusikken fra Setesdal er den mest rocka i Norge.

– Hva er grunnen til det?

– Energien. Setesdøler spiller fele med en helt spesiell energi, noe som også har gjort den attraktiv i rockekretser – både i Norge, USA og ellers i verden.

Bjørgum har spilt inn albumene Peace Will Come og Free Field sammen med blant andre Garth Hudson og Rick Danko fra The Band, Bob Dylans band midt på 1960-tallet. Andre norske folkemusikere som Kirsten Bråten Berg og Bjørgulv Straume er også med på innspillingene.

– Det var spennende å merke hvordan både musikken vår, og vi som musikere fra ulike land og kulturer, nærmest fløt sammen i et felles musikalsk univers. Folkrockeren Eric Andersen introduserte meg forresten for Bob Dylan, som uttrykte begeistring for felemusikken fra Setesdal. Han er jo selv fra Minnesota, det som gjerne omtales som nordmenns andre hjem i USA.

LES MER: Folkemusikkens søljetårer

Norwegian Wood

Foranledningen til at samarbeidet kom i stand, var at Eric Andersen på 1980-tallet bosatte seg med norske Unni Askeland på Kløfta. De fikk tre barn sammen. En dag hun tok med Eric på biblioteket, kom de over en plate med Hallvard T. Bjørgum og faren hans, som begge ble imponert over. og ble så imponert at hun lånte den med seg hjem. Eric Anderson ble ikke mindre imponert.

– Ja, så gikk jungeltelegrafen da, helt til Sigbjørn Nedland i NRKs Pandoras Jukebox. Han inviterte meg og Anderson til studioet. Snart spilte jeg på albumet Danko Fjeld Andersen, på Norwegian Wood, og på en folkrockfestival i Danmark. Dreng Ose skulle bare ha visst, humrer Hallvard T. Bjørgum.

LES MER: Lærte folkemusikk etter eventyrmetoden

Djevelens musikk

I strenge kristne miljøer ble rocken lenge kalt djevelens musikk. Men det ble sannelig også fela, forteller Bjørgum. Den ellers så blide folkemusikeren får et trist drag over ansiktet, når han forteller hvordan folk fra bedehus og kirker har fordømt både instrumentet og spellemenn nord og ned. I heftet som er vedlagt den nye samlingen med Dreng Ose, er også en tale holdt av prest Jacob von der Lippe Parelius Frost, ved felevirtuosen og setesdølen Neri Gunsteinson Nesets båre 30. juni 1883: «Herren gav ham en usedvanlig musikalsk evne – og hva kunde den ikke være bleven til, dersom den var bleven utviklet under heldige forhold. Men den misbrugte han i syndens tjeneste.»

– I ettertid har kirken lagt skylda på bedehuset når det gjelder synet på felespill, men kirken var ikke det spor bedre. Dette gravtalemanuskriptet er jo et bevis på det. Det var dessuten på bedehuset fela først fikk innpass.

Bjørgum kan fortelle at 17 spellemenn fra Nissedal midt på 1800-tallet kastet de kjære felene sine på bålet, fordi kristne bygdefolk hevdet djevelen bodde i instrumentet.

– Fundamentalister finner vi i alle leire. Kirkens folk har uansett noe å svare for når det gjelder folkemusikken vår. Det fins fremdeles felespillere som har blitt nektet å spille i kirker og gudshus.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur