I folkemusikkens tjeneste

– Da Eivind Groven hadde folkemusikkhalvtimen på det som da het Radioselskapet, syntes folk det var grusomt! En stein ble kastet gjennom vinduet hans og forfatteren Johan Borgen skrev en fantastisk slakt av langeleiken: «Det er som å sitte med trommehinner over hele kroppen». Men det er mildere nå, mener Anders Erik Røine.

Mellom 8.–10. november går en rekke musikkarrangementer av stabelen i forbindelse med Folkelarm. Dessuten skal Folkelarmprisen utdeles: 15 album er nominert innefor fire ulike kategorier. I tillegg kåres årets folkemusiker. Sammen med Marit Karlberg er Røine en av musikerne som er nominert til Folkelarmprisen med plata Heimen der ute. Duoen Sudan Dudan kombinerer nyskrevne tekster, gamle folkesanger og salmer.

I musikkens tjeneste

– Hva ligger i tittelen «Heimen der ute»?

– Den kommer fra låta som heter «Festen». Litt vagt handler den om noen som ikke er helt «inne i varmen», og en drøm om at det er bedre et annet sted, sier Røine.

Marit Karlberg er ikke så glad i å forklare tekstene, men vil heller bevare en tvetydighet i dem. Forhåpentligvis kan de nå mennesker på ulike måter.

– Det hender jo man kan lure på hvorfor man i det hele tatt driver med musikk, men da minner jeg meg selv om at det handler om å være i musikkens i tjeneste. Vi tar vare på en arv og videreformidler den, sier hun.

[ LES MER: Musikken er Tania Salehs religion, håp og motstand. Men hun går hardt ut mot en industri hun mener ikke representerer virkeligheten. ]

Tradisjon og nyskapning

Vi spør Bjørn Aksdal om hvilke tendenser han ser i folkemusikken som gis ut for tiden. Går mange vel langt i å modernisere gamle slåttestev, eller har man tvert imot blitt mer tradisjonell i uttrykksformen? Aksdal er folkemusikkforsker, kritiker og skribent, og har anmeldt flere av de nominerte platene i tidsskriftet Folkemusikk.

– Begge deler er viktig, og det er derfor prisen deles ut i ulike kategorier, sier han.

Kategorien «dokumentasjon» belønner de som har trukket linjer langt tilbake, mens andre kategorier i større grad vektlegger det nyskapende, forklarer han og legger til:

– Det er heller ikke sånn at utøverne enten er tradisjonelle eller nyskapende. Å spille et gammelt middelalderinstrument som ingen vet hvordan hørtes ut, er jo også en form for nyskaping.

[ LES MER: Kronos-kvartetten har vært verdensledende på å fornye strykekvartett-formatet helt siden 70-tallet. Nå spiller de på Oslo World. ]

Balladens DNA

– Vi vil løfte fram balladene på balladesjangerens egne premisser, sier Anne Hytta.

Hun og Øyonn Groven Myhren utgjør duoen Sogesong.

– Egne premisser – hva innebærer det?

– Sjangeren rommer legendeviser, ridderviser, skjemteviser – det er et veldig bredt og rikt materiale. Denne store bredden har vi ønska å vise fram ved å gi hver ballade et særpreg som understreker historien og det melodiske DNA-et.

Sogesongs siste utgivelse, Så vide fara dei lindarord, er et balladeprosjekt. Også denne er nominert til Folkelarmprisen.

– I stedet for å tilpasse balladen dagens ører ved å gi den et moderne arrangement, har vi villet gå inn i hver enkelt og forsøke å hente ut det spesielle i balladen, sier Hytta.

Dobbeltap

– Kan folkemusikere gjøre musikken en bjørnetjeneste ved å prøve for hardt å modernisere den?

– Jeg tror jo det, sier Øyonn Groven Myhren.

Hun har jobbet med ballader i hele sitt liv som musiker, og er enig i at det har vært viktig å være lojal mot kildene.

– «Crossover» er et ord som ofte brukes om sjangerblanding, for eksempel om du tar folkemusikken over i pop, rock eller jazz. Hvis du ikke kan sjangeren du krysser med, risikerer du å banalisere både tradisjonen du henter inn elementer fra, og den du hadde som utgangspunkt. Det blir et dobbelttap. Hvis du jobber sammen med musikere som kan sjangeren sin veldig godt, kan det nok slå heldig ut. Men det krever utrolig mye arbeid og stor forståelse for den andres sjanger.

Når det er sagt er Myhren nøye med å presisere at hun er glad for at folk løser ting på mange forskjellig måter.

– På den måten blir det plass til flere i folkemusikken, sier hun.