Symfonisk og dansbart

– Folkemusikk har inspirert mange komponister, hvordan har du tilnærmet deg disse rike tradisjonene?

– Jeg fikk bestillingen fra Stavanger Symfoniorkester. I den regionen bor det 189 nasjonaliteter, og ideen var å lage et verk basert på disse ulike, etniske uttrykkene. Jeg fikk en samling opptak av musikk fra 12 forskjellige kulturer. Det ble fort til en forelskelse i et veldig spennende materiale – så fullt av følelser, glede, stolthet og integritet. Møtet med de unike, folkelige uttrykkene skapte begeistring og inspirasjon – det ble til en musikalsk lek som inspirerte til egen utfoldelse.

LES MER: Kverndokk-opera om klimakrisen

– Du måtte forholde deg til rare tonearter og nye skalaer?

– Ja, jeg brukte mye tid på å komme under huden på de ukjente uttrykkene. Etter hvert falt ting på plass, og jeg følte at jeg etter hvert klarte å skape en organisk helhet av alt det nye.

– Det rytmiske er sterkt variert?

– Ja, og mye er dansbart – det førte også til tittelen Symfoniske danser. Jeg valgte å lage fem satser, med en tematisk inndeling, men med innslag av ulike uttrykk. I 2. sats, Vals, er utgangspunktet en vals fra Madagaskar, med innslag av norske og svenske folketoner – og en kinesisk melodi som legger seg på toppen, i en litt annen puls.

LES MER: Musikalske betroelser

– Hvilke reaksjoner har du fått fra de som kjenner de forskjellige kulturene, og den opprinnelige folkemusikken?

– Responsen på urfremførelsen var overveldende. Det var vill jubel, folk gråt, og jeg har aldri fått så mange klemmer. Mange av bidragsyterne var til stede. En musiker fra Kurdistan satt foran meg, og hoppet i stolen da han kjente igjen «sitt» tema. En av føringene for oppdraget var at folketonetemaene skulle være gjenkjennelige, og det kravet har jeg innfridd.

– Hvordan greide du å gjenskape uttrykket fra de mange originalinstrumentene – til et moderne orkester?

– Det var en kreativ utfordring. Men å prøve å nærme meg klangen i folkeinstrumentene har også utvidet min egen palett. Den eventyrlige klangen fra det iranske strengeinstrumentet santor, har jeg tilnærmet meg gjennom harpe, klaver og perkusjon. Men i komponeringen har jeg også hatt stor frihet til å skape mitt eget uttrykk.

– Du står i en lang tradisjon når det gjelder å skape ny musikk basert på et folkelig uttrykk?

– Ja, hva ville Grieg vært uten folkemusikken. Jeg har hentet inspirasjon fra Rakhmaninov, Lutoslawski og Bernstein – som alle har laget sine symfoniske danser. Det er en spennende form som ligger nær symfonien, med et danseaktig grunnelement – og utfordrende å prøve seg på.