Sammen om salmer

– Hva skjedde?

Tord: – Jeg ble umiddelbart grepet av kombinasjonen av skjørhet og trygghet i det Kim leverte. Han kom med en folketone-vri jeg aldri hadde hørt før, men som ga teksten et ekstra lag av mening. I et sånt første møte blir ting satt litt på spissen, utfordringen er å ha både stabilitet og nysgjerrighet – og finne roen gjennom å åpne ørene for hverandre. Da kan det bli et hellig møte, når vi begge blir trygge på hverandre – og samtidig kan by på oss selv.

Kim: – «Det hev ei rose sprunge» er julesalmen som helt klart betyr mest for meg. Nå oppstod det noe helt nytt, etter noen få takter falt det en ro over samspillet som var helt spesiell. Det var en berikelse å oppleve Tords nye bidrag til folketonespråket. Hans abstrakte gospelvandring i bassen, stemte på fantastisk vis opp mot det litt høye leiet jeg sang i akkurat da. Jeg gleder meg til det vi i fellesskap skal gi på jule­salmekonserten tirsdag.

LES MER: Salmer ved reisens begynnelse

– Ligger det et ekstra ­element av inspirasjon i et slikt første møte?

Tord: – Jeg har med mye ballast og erfaring fra ulike samspill. Men man vet jo aldri helt, det er ikke matematikk vi holder på med, det er ånd – da vet vi aldri alle svarene. Jeg utvikler meg som musiker i kombinasjonen av nye møter og faste samarbeid over mange. Nettopp denne blandingen er gull.

Kim: – Jeg vet hva Tord står for av kvaliteter, og synes det er stas å kaste seg inn i noe nytt. Her måtte vi ikke tenke oss frem til løsninger, det oppstod en magi. Vi lytter til hverandre, men det foregår helt uanstrengt, det er stor stas å oppleve at vi etablerer en felles vilje så umiddelbart – en helt spesiell opplevelse.

LES MER: Gjorde verden mindre svart-hvitt

– Dere har felles røtter i folkemusikken?

Kim: – Jeg er vokst opp i folke­musikkland i Setesdal, men ­hatet tradisjonsmusikken helt til jeg var 20 år. Da jobbet jeg på folkemusikkarkivet i Agder og hørte opptak av kvederen Birgit Rike Lund. Det ble en vekkelse. Hun sang sanger som jeg kjente igjen, og den reine, vakre kvedingen vekket til live det jeg hadde mislikt – men som helt klart bodde i meg.

Tord: – Jeg kom senere inn i den tradisjonen, men salme­skatten hadde jeg med meg, som en del av det ­musikalske grunnfjellet. Gospel og ­klassisk kom først, men etter hvert ­skjønte jeg mer og mer av ­magien i folke­tonearven. Å lytte til ­tradisjonsmusikere, og deres særegne ­fraseringer, åpner opp for å skjønne mer av dybdene i tradisjonen.

– Nå skal dere ha Julesalmekveld i Jakob-kirken, med både konsert og allsang?

Tord: – Salmene er fellesstoff der du kan hvile i ­tradisjon og historie, og allsangen er ­veldig viktig for meg. Samtidig er ­salme-arven også en stimulerende arena for kreativ, solistisk fremføring og for helt personlige vinklinger. Jeg er veldig takknemlig for denne dobbeltheten i stoffet.

Kim: – Mye av folkemusikken er solobasert, men jeg merker at den kan vokse til noe enda større i møte med andre musikere og uttrykk.