Kultur

– Folk med ulike politiske ståsteder tar det som passer fra forskningen. Det gjør at man tenker seg om en ekstra gang før man uttaler seg, særlig i kontroversielle spørsmål, sier Peo Hansen.

Han er professor ved Linköpings universitet og har forsket på migrasjon, eller folkevandring, i 25 år. Som forsker på et politisk følsomt felt har han fått mange reaksjoner – også hatefulle ytringer.

– Jeg tror alle forskere opplever at resultatene man finner kan brukes selektivt, særlig om man forsker på politisk betente temaer, sier han.

Bryte tabuer

Ofte hører vi om den svenske innvandringsdebatten at den har kommet for sent: At de har lagt lokk på problemene for lenge, og at det nå koker over.

– Det er helt feil. Jeg har fulgt med på området, og har tusenvis av artikler som viser at dette har vært et hett tema helt siden 90-tallet, sier Hansen.

Han ser på påstanden som en retorisk manøver.

– Mange sier at «man får ikke lov å mene det man vil om innvandring». Slik skjuler man seg bak en påstand om at spørsmålet er stemplet som tabu. Da setter man seg samtidig i en offerrolle – og fremstår som en slags helt når man representerer noen som endelig våger å bryte tabuene, sier han.

Dette fremstår som effektiv retorikk, og mange har fått for seg at tabuer er til for å brytes.

– Det er slett ikke riktig. Alle samfunn har tabuer, og noen av dem er svært nyttige. Tabuer fyller en funksjon, de er viktige særlig på områder som religion, seksualitet og etnisitet. Vi går ikke nakne på jobben – og vi roter oss ikke for mye inn i ekstreme konspirasjonsteorier – om for eksempel påstander om jødenes jakt på verdensherredømme, sier han.

LES MER: Forskning: Kirken slo mynt på frelsen

Samlet etterspørsel

Peo Hansen har lagt frem forskningsresultater som viser at svensk økonomi stimuleres av innvandringen, fordi det staten investerer havner som nettoinntekter hos kommuner og bedrifter. Det vekker reaksjoner, og han møter påstander om å ha en venstreorientert, politisk agenda.

– Det kommer mange utspill om hvor mye penger innvandringen koster. Man glemmer å stille spørsmål om hva det genererer av dynamikk i økonomien totalt sett, hvordan statens investeringer til flyktningmottak og integrering påvirker den samlede etterspørselen i økonomien.

Han mener innvandringskostnadene også må ses på som investering – ikke ren utgiftspost.

– Tilveksten i svensk økonomi er god, offentlig forbruk øker – men privat sektor har også god inntektsøkning. Det er smuler som går direkte til innvandrerne, storparten av midlene settes inn i offentlige og private virksomheter i tilknytning til innvandringen. Det gir også økonomiske ringvirkninger, sier Peo Hansen.

LES MER: Antallet migranter over Middelhavet halvert

Ikke enkle svar

PRIO-forsker Jørgen Carling skal lede et stort, internasjonalt forskningsprosjekt om migrasjon – i et globalt perspektiv. Forskningen vil bli det største EU-finansierte prosjektet på migrasjon noen sinne. Det vil koste ca. 50 millioner kroner, og involverer et 20-talls forskere.

Han ser utfordringer ved å forske på et felt der det er sterke politiske fronter.

– Politikere er glade i enkle svar og løsninger, det er det sjelden vi kan gi dem, sier Carling.

Han beskriver det som en «balansegang».

– Vi har først og fremst ansvar for å undersøke grundig – og formidle det vi finner på en saklig måte. Men det er nødvendig å ha et sideblikk til hvordan resultatene våre brukes eller misbrukes av de som har en politisk agenda.

Han mener mye av den faglige debatten rundt migrasjon er god, mens den politiske debatten om hvor streng innvandringen skal være, ikke alltid er like bra.

– Vår rolle kan ikke alltid være å servere løsninger, men vi kan bidra til å klargjøre valgene og dilemmaene man står overfor. Et eksempel er når løfter om fremtidig familiegjenforening brukes som gulrot for å fremme integreringen. Da må det også pekes på at adskillelse fra familie kan være en hemmende faktor, sier han.

Brikker i et spill

Vi må få frem de sidene som ikke er opportune for de som hele tiden skal mene noe på feltet. Vår ambisjon er å klargjøre sammenhenger. På den måten kan vi vise hvilke politiske valg man egentlig står overfor.

Prosjektet han skal lede bygger blant annet på forskning som viser at økt utvikling i fattige land faktisk stimulerer migrasjon.

– Det blir jo et paradoks for de som mener at vi skal hjelpe folk der de er, som et middel som skal dempe innvandringspresset i Norge og Europa.

Han ser også utfordringer i at forskningen ofte er finansiert av myndighetene, som også har sin agenda.

– Vi må også ha en bevissthet om at vi ikke lager bestillingsverk for de som stiller med midlene til forskningen. Når det gjelder kreftforskning er alle enige om målet, spørsmål om innvandring er langt mer kontroversielle. Vi forskere må innse at vi er brikker i et politisk spill, uten at det gjør arbeidet vårt mindre viktig, sier Jørgen Carling.