– Pinsen er en kort, men vanskelig fortelling

Han har sammenlignet pinsen med et glatt såpestykke. Den glipper unna når man forsøker å forklare den. I en ny tegneseriefortelling om Signe henter han pinseunderet ned i en tenårings hverdag. Vi har møtt Signe før, i julefortellingen han lagde sammen med presten Johannes Møllehave. Vingeslag har han kalt pinsefortellingen som nå er oversatt til norsk. Boka er tredje del av Signe-trilogien som forteller om de tre viktigste, kristne høytider: Jul, påske og pinse.

Signe er blitt uvenner med sin beste venninne og må reise til hytta alene for å lese til eksamen. I skogen blir hun redd når hun møter ei gammel kone som snakker et fremmed språk. Men kona fører likevel Signe på sporet av historien om pinse og Den hellige ånd.

Mellom linjene

Madsen synes selv pinsen er spennende. Han finner så mye mellom linjene.

– Mye innhold som det er vanskelig å fortelle, forteller Madsen på telefon.

Mens julefortellingen er kjent for de fleste, må han ta det hele mer forfra med pinsefortellingen.

– Jeg kunne ikke velge en from ungdom som kunne det hele på forhånd. Derfor er Signe mer en søkende person som opplever noe overraskende. Jeg ville lage ei bok hvor folk som ikke vet, sier hva i all verden har dette med pinsen å gjøre? Samtidig skulle det ha alt med pinsen å gjøre.

– De som vet noe om pinse, vil ofte si det er kirkens bursdag. Det har du ikke gjort noe poeng av?

– Nei, det er med vilje. Det blir så enkelt, ikke fordi det er likegyldig, men jeg synes den inneholder så mye mer. I pinsen får verden fylde. Tiden mellom påske og pinse er de troende rådville. Plutselig skjer dette nedslaget hvor verden fylles, retningen gis og talsmannen kommer. Jeg referer Peters pinsetale hvor de 3000 blir døpt, men det er ikke der jeg har lagt tyngden

Nøkkelbilde

Selv om den er tatt i bruk blant konfirmanter, har han selv ikke tenkt på boka som undervisningsmateriell.

– Jeg tror leseren kan merke at den ikke er laget med et didaktisk øyemed. For meg er det en viktig fortelling som jeg ville fortelle med all den kraft jeg kan gi den. Jeg har hørt fra prester som har sett nye ting de kan bruke, sier han.

I en tegning står Signe foran hyttedøra og skal låse den opp. For Madsen ligger det noe mer i tegningen. Han knytter det til et sitat fra Simeon den nye teologen fra 1000-tallet, om hvordan man kan komme fra den ene til den andre i Treenigheten. Simeon sier at Helligånden er nøkkelen som åpner døren (Jesus) inn til huset som er et bilde på Gud.

– Når folk leser det, så tenker de at hun skal inn i huset. Det er godt nok. Jeg kommer aldri til å tegne Gud, men forsøker heller å skape en spesiell stemning her, sier han.

– Hvordan er det for deg som kunstner å skulle laste fortellingen med så mye innhold fra bibelhistorie, teologi, salmer og kunsthistorie?

– På sett og vis har det vært en bunden oppgave der jeg har hatt frie hender. Det vil være galt å si at det ikke er tyngende, men det viktigste er å ha god tid. Jeg har arbeidet med fortellingen gjennom ti år der jeg leste mye og skrev mange notater. Til sist munnet det ut i noe man kan lese på en halv time. Det tar tid å slipe det til slik at det blir så enkelt som mulig, forteller han.

Hardt arbeid

I møte med en ny oppgave har han ofte tenkt at dette kan det være lett å lage. Også med pinsen tenkte han at dette var en historie han hadde en umiddelbar tilgang til. Så kom usikkerheten på om han var på riktig spor. Derfor ble det mer lesning og samtale, og mer usikkerhet og forvirring.

– Utfordringen ble å begrave seg i stoffet og ha så lang tid at man kan komme ut på en annen side og komme til den andre umiddelbarhet slik at boken kan få sitt eget liv. Jeg synes ikke det er spennende å tegne til en ferdig tekst. Det spennende er når det blir en indre reise, sier han.

Madsen lar leseren følge historien om Signes liv og reaksjoner mens det bibelske klinger med som undertoner. Hun går ned til et stille vann som plutselig blir levende når vinden blåser på den.

– Bølgetoppene blinker i sollyset. For meg er det et bilde på pinse, sier han.

– Signe er redd for duen som dukker opp. Den hellige ånd er ikke noe man lett tar imot. Det kan være spennende, Signe vet ikke hvem den gamle kona er. Det at de to møtes, var viktig for meg. Blant nyreligiøse blir Den hellige ånd gjerne til noe eterisk eller til naturmystikk. For meg er det viktig å få den menneskelige dimensjon inn. Ånden er et bånd mellom Gud og mennesker, men også mellom oss mennesker. Augustin snakket tidlig om kjærligheten som et bånd. Ånden er også kjærlighetens bånd i Treenigheten. Bernhard av Clairvaux brukte på 1100-tallet bildet at Faderen kysser Sønnen, og at Ånden er selve kysset. Slik blir jeg inspirert av beskrivelser av Treenigheten til mine bilder av bånd og ånd mellom mennesker i tegneserien, sier Madsen.

Kvinnefortelling

– Hvorfor ble det en kvinnehistorie?

– Det ble bare slik. Min datter heter Signe, hun er voksen i dag, og jeg har brukt referanser fra henne når jeg har skullet beskrive jenta og hennes tanker. Jeg hadde flere ideer. En om at hun skulle ha problemer med en kjæreste og at de ble gode venner til sist. Men det ble så utrolig banalt. Jeg fant det mer spennende at det var en venninne. Og sigøynerkona, det ble bare slik, flere andre har vært inne.

Etter at juleboka var ute, spurte han seg hva med påske? Det er jo større høytid, og en som ikke mange vet så mye om. Derfor kom påskeboka fem år etter.

– Med all dramatikken kunne jeg ikke forteller den for femåringer. Det er en mer komplisert historie enn julefortellingen. Derfor ble Signe 13-14 år og reiser til Jerusalem med sin onkel der de opplever det som skjer i påsken. Så manglet jeg den tredje store høytida. Pinsen er en kort, men vanskelig fortelling. Da måtte jeg la henne bli enda eldre, forteller Madsen.

Startet med Odin

Det ble mange forsøk. I en tekst som er tilgjengelig på Det Danske Bibelselskabs nettside, gjør han rede for prosessen og bakgrunnen for de ulike motivene i fortellingen.

– Jo flere ord det ble, desto mindre pinse. Slik ble det en tegneserie, forteller Madsen.

I flere år hadde han markert seg med tegnserien Valhall om de nordiske guder. Da Bibelselskabet skulle lansere en ny, dansk oversettelse av Bibelen i 1992, henvendte de seg til Madsen med spørsmålet om å popularisere Jesus-fortellingene. Det ble til Menneskesønnen (1995).

– At jeg hadde tegnet de hedenske guder, gjorde meg åpenbart ikke diskvalifisert. De forventet seg nok en humoristisk inngang, noe det ikke ble. Og jeg malte i stedet for å tegne, sier Madsen.

Han har også gjenfortalt Jobs bok for voksne. For tiden arbeider han med enda en bok, som kommer neste år. Nå er det de tidligste bibelhistorier helt fra skapelsen av som får Madsen-strek.

LES OGSÅ:

• Peter Madsens notater om boka Vingeslag

• I dagene etter himmelfarten sitter Jesus kirke i ventemodus.

• Visst skal jorden bli ny

---

Peter Madsen

• Peter Madsen (født 1958) er tegner, skribent, filmskaper og foreleser.
• Han har laget tegneserieheftene Valhall og Menneskesønnen (som tar for seg Jesu liv).
• Trolleliv er en samling illustrerte bøker som han lager sammen med kona, Sissel Bøe.
• Madsen har mottatt flere priser. Bl.a. Angoulême International Comics Festival, Christian Comic Award (1996) og Sproing prisen (2003), begge for Menneskesønnen.

---