Norges første barnefilm fra krigen

– Den ble faktisk skrevet som film-manus, men endte opp som bok – det er veldig gledelig at den nå endelig blir filmatisert, sier Maja Lunde.

Hun tenker at tematikken er blitt vel så aktuell siden Over grensen ble utgitt i 2012.

– Fremmedhatet vokser. I dag hører jeg holdningsytringer og argumentasjon som var uvanlige for bare noen få år siden – nå er slike fremmedfiendtlige ytringer blitt mer stuerene. Det skremmer meg.

LES MER: Barnefilm om håp i flyktningeleirens mørke

Flyktninger

Hun har snakket til tusenvis av femteklassinger om de norske barna som måtte flykte under 2. verdenskrig, og som hun forteller om i boken sin.

– Det er ingen tvil om at historier fra krigen fanger de unge, de er spennende – og vekker et sterkt emosjonelt engasjement.

– Nå er problemstillingen enda mer aktuell og relevant å snakke om. Blant skoleelevene jeg møter, sitter det veldig ofte barn som rent faktisk har opplevd – og flyktet fra krig, sier hun.

Maja Lunde merket at det var et hull i barnelitteraturen da hun ville fortelle sine egne barn om 2. verdenskrig.

– Fra min egen barndom husker jeg TV-serien Da far var på Grini – og Anne Franks dagbok. Men utvalget av barnebøker om krigen er ikke stort. Vi står overfor et stort og viktig tema, som også bør tilrettelegges for våre barn – det var mye av bakgrunnen for at jeg skrev boken, sier forfatteren.

Hjertebarn

Over grensen var Maja Lundes første barnebok, og er fortsatt hennes litterære hjertebarn.

– For å nå frem med de viktige, og sterke historiene, er det nødvendig å formidle fortellingene i barnas øyehøyde. Fortellerstemmen er den tiårige jenta Gerda, som gjør det lettere for barn å relatere seg til historien – og gir nærhet til opplevelsene som formidles, sier Lunde.

Hun synes regissør Johanne Helgeland har videreført denne tenkningen i filmen.

– Hun er god på regi for barn, og har også funnet skuespillere som passer perfekt inn i de krevende rollene. Hun lager film med lekenhet. Hun har eventyrblikket på fortellingen, samtidig er hun tro mot de faktiske handlingene – og det dype alvoret.

– Jeg tror filmen vil være et veldig godt utgangspunkt for å snakke med barna om et tema vi har vært litt forsiktige med å ta opp, sier Maja Lunde.

LES MER: Barnefilm blant de døde

Krigshistorie

Johanne Helgeland har regissert det som skal være den første norske barnefilmen om 2. verdenskrig.

– Har vi vært redde for å berøre dette temaet - rettet mot et barnepublikum?

– Jeg vet ikke, kanskje er det sånn. Selv gjorde det et dypt inntrykk på meg da jeg så den norske filmen Liten Ida som barn. Denne filmen hadde en liten jente i hovedrollen og forteller historien hennes fra krigen, men rettet mot et voksent publikum.

Regissøren tenker at det er viktig å fortelle historier som får barn til å reflektere – også rundt alvorlige og komplekse temaer.

– I dag opplever vi et politisk klima der retorikken stadig blir hardere og politikken mer inhuman. 2. verdenskrig er den del av vår felles arv og historie, den har vært med å forme oss og den vil alltid være et moralsk kompass, også for nye generasjoner. Mitt håp er at publikum går beveget ut av kinosalen, med nye spørsmål om verden vi lever i, sier Johanne Helgeland.

Filmen er tenkt for hele familien, men hovedmålgruppa er barn fra 7-8 år og oppover.

LES MER: Disney danser med døden

På flukt

Fortellingen er fra 1942. Fire jødiske barn er på flukt til Sverige. Sarah og Daniel er jøder og skal sendes ut av landet. De har gjemt seg i kjelleren til Otto og Gerdas familie, men nå er de oppdaget og foreldrene arrestert. Otto og Gerda bestemmer seg for å hjelpe dem videre. Det blir en flukt på liv og død. De møter gode hjelpere underveis, men hvem kan de egentlig stole på?

– Flukten over grensen er en dramatisk, spennende og emosjonell fortelling. Den handler også om frykt, mot, søskenforhold, motsetninger og vennskap, forteller regissøren.

– Hva er de største utfordringene ved å formidle krigshistorie for barn?

– 2. verdenskrig er et bekmørkt kapittel i vår historie. Vi må tilpasse fortellingen til vår målgruppe, men likevel forholde oss til historiske fakta. For oss har det vært en rettesnor at alt skal kunne ha skjedd i Norge i 1942. Vi ønsker å vise at det var komplekst, eksempelvis at det var norsk politi som arresterte motstandsfolk og hentet jødiske familier som skulle deporteres. Likeledes at det fantes tyske soldater, unge menn, som var dypt ulykkelige med rollen de hadde blitt tildelt og instrukser fra overordnede. At barn må flykte fra myndighetspersoner er like brutalt og absurd i går som i dag, sier Johanne Helgeland.

Barneøyne

Søren Birkvad er førsteamanuensis ved Høgskole i Innlandet, og underviser i filmvitenskap og – historie. Han mener filmen høyst sannsynlig er den første norske krigsfilmen rettet mot barn.

– Norske filmer om okkupasjonshistorien har vært nasjonalhistoriske og heroiske – og først og fremst rettet mot godt voksne menn. Det er en forfriskende idé å fortelle krigshistorien fra et barneperspektiv, det er å ta barna på alvor.

– Man har tenkt at krigstemaet er litt for preget av alvor og dysterhet, noe som vi ikke forbinder med barnefilm. Det er på tide at vi får en film som ser på krigen med barneøyne, sier Søren Birkvad.