«Noe av det mest ubegavede jeg har sett av julefrimerker, er Fredrik Skavlans nissetegninger fra 2016: Intetsigende tegninger, som på ingen måte handler om vår virkelighet»
Frimerker forteller noe om hvem vi er, vår identitet. I løpet av de siste 35 årene med julemerker i Norge, er det bare én utgivelse med genuint kristne motiver. Filatelist og prest Hjalmar Kjelsvik, hva er dette for noe?
– Jeg vil kalle enhver filatelist kulturhistoriker. For alle disse små papirbitene skjuler stor, til dels glemt og viktig kunnskap, sier Hjalmar Kjelvik.
Erlend Berge
– Det er en forstemmende opplevelse. Julefrimerkene i Norge har ingen fortelling. Nisser og Solan og sparkstøttinger og Putti Plutti Pott og snømenn og pepperkaker har ingen ting med vår jul å gjøre. Det er «hyggelig», men intetsigende. Det må det norske postverket tåle å høre. Frimerkene skal, som de alltid har gjort, gjøre oss klokere.
– Kan det være en tilfeldighet, en sløvhet, en ... ja, hvem vet hva?
– Nei, dette er typisk norsk. Ser vi bort fra kommunistiske land, er kristne, vakre, fortellende motiver vanlig. Vi tas av tidsånden, mens andre land står i mot. Vår svøpe er at vi er så redde for å støte noen. Men hvorfor er mindretallet forbeholdt retten til å bli støtt? I min jobb som prest opplever jeg ikke at mindretallet blir støtt. Det er bare noe vi tror. Ingen blir støtt av at vi synliggjør tradisjonene våre, verdiene våre, kulturen vår. Det har ingen ting med nasjonalitet å gjøre, men med identitet. Og det bør de fleste klare å forholde seg til.
