Her samles unge for å synge nye salmer

– Natten kommer, skorpa sprekker, drageild og jordskjelvkast, synges det taktfast.

Rundt to langbord på Kafé Asylet i hovedstaden sitter et trettitalls sangglade mennesker og synger salmer for full hals. Foran de fremmøtte ledes sangen an av Kristian Mollestad og en korgruppe på seks. Salmen er skrevet av Ingrid Melve, som i fjor mottok prisen Årets kvinnelige teolog fra Norsk kvinnelig teologforening sammen med sin faste komponistkompanjong Solveig Spilling Bakkevig.

Kafeen på Grønland i Oslo er åsted for feiringen – på tjuende dag jul – av julenummeret til Nytt norsk kirkeblad. Bidragsytere, bekjente og trofaste lesere er samlet for å synge et knippe nye samler, men også for å høre korte appeller fra blant andre Aud Tønnessen, Håvard Rem og Notto Thelle.

I det Melves salme er ferdigsunget, trer forfatteren selv frem til podiet.

– Jeg er veldig glad i det uforpliktende fellesskapet som er å synge salmer, forteller Melve, og begynner så å snakke om sine egne salmer.

– Det finnes ikke noe godt ord for oss som ikke er gladkristne. Tristkristne?

Forsamlingen ler.

– De tristkristne tekstene til Svein Ellingsens har betydd mye for meg.

Feministisk teologi

En time tidligere, før salmesangen har begynt, sitter Ingrid Melve sammen med Marte Holm Simonsen og Sindre Skeie og reflekterer over egen salmediktning. De er alle en del av det som blir sagt å være et ungt, lovende salmemiljø («alt under 60 år er ungt i denne sammenhengen»).

Melve understreker at prosjektet hennes ikke er noe brudd, men mener samtidig at de klassisk dogmatiske spørsmålene ikke lenger er de mest brennende. Hun vil i stedet løfte frem det alminnelig, det hverdagslige.

– Folk ligger ikke våkne fordi de frykter en straffende Gud, men kanskje fordi de frykter for jordens fremtid eller sliter med angst. Mitt prosjekt er å skrive det jeg selv trenger. Jeg har ikke så stor tro på menneskets evne til å forbedre ting, så i disse klimatider trenger jeg trøst. Trøstesalmer på randen av katastrofen, sier Melve.

– Som feministisk teolog vil jeg dessuten bryte opp i hierarkiet av hvilke og hvem sine erfaringer som er gyldige i et salmespråk.

Også Simonsen, som fullfører teologistudiet til høsten, jobber med utgangspunkt i salmene hun selv savner å lese, og mener det er sentralt å finne et nytt språk i en gammel sjanger.

– Jeg opplever også en del salmer som patriarkalske, så det er en slags feministisk praksis å skrive salmer med Gud som mor.

Som far, så sønn

Mens Melve og Simonsen opplevde en dragning mot salmene i løpet av teologistudiet, er Sindre Skeie «arvelig belastet» fra faren Eyvind. Likevel hadde han ingen plan om å skrive salmer, men på et tidspunkt hadde han skrevet noe han mente var en veldig god salme. Da han sendte faren salmen, forventet han en panegyrisk hyllest. Da han i stedet svarte at «du er på vei mot noe», fikk Sindre et slags behov for å vise hva han kunne.

– Man må klare å være både personlig og allmenn, så menigheten kan ta den til seg å gjøre den til sin tekst, sier han.

En av salmene hans er i Den norske kirkes salmebok, og han synes det er fint å arbeide innenfor en tradisjon.

– De som skrev salmer i kjølvannet av 2. verdenskrig, brakte inn mange dagsaktuelle temaer i sjangeren. De banet vei, både stilistisk og innholdsmessig, for mye av det vi gjør i dag. Sånn sett tenker jeg ikke at det er et paradigmeskifte, men vi er alle en del av en tradisjon som er like gammel som kirken selv.

Samlende

– Da jeg i høst foreslo at vi kunne ha et julenummer med salmer som tema, hadde jeg ikke gjettet at det skulle bli så stort, innrømmer nummerredaktør Marte Holm Simonsen til de fremmøtte på Asylet i Oslo.

«Nye salmer, nytt språk?» er temaet i den aktuelle utgaven av Nytt norsk kirkeblad, som ønsker å løfte frem en ny generasjon salmediktere, men også hylle fjorårets 90-årsjubilant Svein Ellingsen. Nummerredaktøren skriver om arbeidet med salmen «Mamma Gud», Sindre Skeie tar for seg salmespråket i det 21. århundre, mens Ingrid Melve i teksten «Med hender skitne av aske» argumenterer for hvorfor man fortsatt må skrive salmer.

«Såkorn som dør i jorden, lever i nye korn» (Ellingsen, 1976).

LES OGSÅ:

[ Terje Kvam advarer mot kirkens langsomme død ]

[ – Jeg elsker å sitte i kirka og synge salmer, sier nyslått Aftenposten-redaktør ]

[ Teolog har laget veiviser for 889 salmer ]

---

Nytt norsk kirkeblad (NNK)

• Folkekirkelig fagblad som utkommer seks ganger årlig.
• Bladet henvender seg ifølge seg selv til «prester, kirkelige ansatte og alle med interesse for kirke- og gudstjenesteliv».
• I nyeste nummer er temaet «nye salmer, nytt språk?», og bladet ønsket med det å løfte frem en ny generasjon salmeskrivere og noe av deres nyskrevne salmer.
• I den forbindelse arrangerte bladet slippfest på Asylet i Oslo, der blant annet Notto Thelle, Aud Tønnesen og Håvard Rem bidro. En rekke av de nyskrevne salmene ble også sunget for første gang.

---