Musikk

Flamme, gå med meg

David Lynch og Solange er blant gjestene på det bugnende sjette ­albumet til r&b-kosmonauten Flying Lotus.

Flammen er et potent symbol. Det er det eneste av de fire klassiske element­ene – vann, luft, jord og ild – som mennesker har klart å trylle fram, og derfor har det hatt en spesiell status som bindeledd mellom oss og det guddommelige. I Enoks bok lærer falne engler den tidlige menneskeheten hvordan man bruker verktøy og ild; i gresk mytologi stjeler Prometheus den himmelske ilden fra gudene og gir den til menneskene, og pangstarter med det sivilisasjonen.

Steke mat

Skal man tro skribenten Michael Pollan og hans bok Cooked: A Natural History of Transformation (2013), har slike fortellinger rot i virkeligheten. Da urmennesker først begynte å steke mat for en halv million år siden hadde det enorme konsekvenser for utviklingen av hjernene våre. Framfor å drøvtygge maten, sånn som mange dyr, kunne vi nå bruke tida på å tenke. Ild symboliserer derfor også kunnskap og kreativitet.

LES OGSÅ: Med sitt 17. album indieveteranene The Mountain Goats å undersøke hvordan man kan bli venn med ens indre demoner.

Antydningens kunst

Flamagra, den sjette fullengderen til beatmakeren Flying Lotus, er et slags konseptalbum om ild. «Jeg har alltid hatt denne ideen i hodet – et dvelende konsept om ild, en evig flamme som sitter på en høyde.» Steven Ellison, som han heter, lager kaleidoskopisk og ofte kryptisk instrumentalmusikk, så det er ikke helt enkelt å følge denne tematiske tråden. Unntakene er knitringen som innrammer skiva og en litt masete monolog av David Lynch, som brukte den spirituelle såpe­operaen Twin Peaks til å utforske den gode og onde ilden i oss.

Det er uansett ikke så farlig. Man glemte også fort at forgjengeren You're Dead! (2014) var et album om etterlivet. Som med mye musikk som flørter med det mystiske, er det kanskje viktig­ere hva man antyder enn sier rett ut. Siden Flying Lotus oppstod som et laptop-prosjekt for et drøyt tiår siden, har nemlig Ellisons forunderlige krysning av jazz-fusion, humpete hiphop og eksperimentell elektronika dyrket en slags kosmisk åndelighet. Noen vil nok hevde at det ligger i blodet: Grandtanta hans er ingen ringere enn Alice Coltrane, som i sin levetid skjenket verden med noe av den mest transcendentale jazzen som finnes.

Flying Lotus plasserer seg i en kunstnerisk tradisjon kalt afrofuturisme – en fusjon av afrikansk mytologi og science fiction, som strekker seg fra den kosmiske jazzen til Sun Ra på den ene siden til technopunkerne Drexciya på den andre. Ifølge scifi-forfatteren Samuel Delany er afrofuturisme født ut av nødvendighet: Fordi koloniherrene og slavehandlerne gjorde alt i sin makt for å utslette afrikansk kulturhistorie, er det bare naturlig at folk fra den afrikanske diasporaen tar i bruk fantasien for å gjenfinne en identitet.

LES OGSÅ: Samlealbumet Spiritual Jazz 9 utforsker den mest mystiske musikken fra da jazzen var åndelig.

Afrofuturisme

På «More», et av høydepunktene på Flamagra, ligger Anderson. Paak på bakken og skuer opp mot stjern­ene: «There's gotta be more to life than myself». Dette sporet er det mest inspirerte .Paak har gjort siden sitt gjennombruddsalbum Malibu fra 2016, et bevis på at de utforskende komposisjonene til Flying Lotus kan hente ut det beste i folk. Solange, den hippe søstera til Beyoncé, gjør også en flott innsats på overjordiske «Land of Honey». «'allelujah» kurrer hun, mens et vindkast av strykere omfavner henne.

Psykedelisk og surrete

Albumet er riktignok over en time langt, fordelt over hele 27 spor. Da er det ikke så rart at det er flere etapper man tar seg i å spole over. Særlig når det kommer mange jazzfunk-vignetter på rad er det farlig kort vei fra «psykedelisk» til «surrete». Dette er en tilbakevendende bakside ved musikken hans, og har ikke nødvendigvis blitt mindre etterhvert som han har beveget seg mot et mer bandorientert lydbilde.

«Fire is coming!» varsler David Lynch. Flying Lotus er fra Los Angeles, hvor ild har blitt en helt reell trussel takket være klimakrisen. Albumet ender imidlertid på en smittende meditativ tone, i skjæringspunktet mellom vektløs jazz, feltopptak og ambient. Kanskje speiler det at selv om skogbranner er skremmende, er de fra et vitenskapelig standpunkt et ganske positivt fenomen: en renselsesprosess som lar et nytt økosystem vokse fram. Flamagra er ganske god, men ikke fokusert eller oppfinnsom nok til å ha en lignende effekt på musikkverdenen.

---

Flamagra

  • Album av Flying Lotus
  • Warp, 2019

---

Les mer om mer disse temaene:

Kim Klev

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Musikk