Et sus i sjelen

Med ordløs sang på luftige gitartoner, åpner den unge Kristiansand-jenta det selvskrevne debutalbumet Sus. Det er som en invitasjon inn i et uoppdaget landskap, ikke bare musikalsk, men også i oss selv. Et stille sted, der musikken døyver rastløsheten og understreker roen.

Utforskende

Mye handler om Borøys klare stemme og Jonas Dyrstad Valbergs finstemte gitar: Fra det setter de stemningen og standarden på åpningslåten «Sus I», og deretter tar de oss med på en 42 minutter lang oppdagelsesreise fylt med meditativ og utforskende jazz og folkemusikk. På «Virvelvind», ja ikke bare den, er det som Borøys stemme flyter direkte inn i avdøde Radka Toneffs stemme, som er Norges kanskje beste stemme innen jazz noensinne. Andre steder er det referansene til Chet Baker og Pat Metheney som trer tydelig frem. På «Jiffy» og «JiffyII» er det som Borøy, litt halvhjertet riktignok, flørter med joik.

[ LES FLERE MUSIKKANMELDELSER HER ]

Være til

Mer enn et knippe­ låter, uttrykker albumet en mild, sårbar og abstrakt tilstand, som opphever rytmiske rammer, tyngdelov og tid. Musikken på Sus er her og nå; den stopper liksom tiden, gir oss en limbo­følelsen som kan bli litt klaustrofobisk, før den langsomt slipper taket, og frigjør noe i oss. Kan dét være det musikk som dette­ handler om; å slippe alt, bare være til, i hvert fall sånn av og til?

Et fire år langt samarbeid med musikerne Jonas Dyrstad Valberg (gitar), Guttorm Strande Syrrist (bass) og Jonatan Schanke Eikum (trommer), gir albumet et levende, lekent, og tilstede­værende preg.

LES OGSÅ: Torgeir Waldemar vrenger gitaren og skrur opp lyden

Originalt

At Borøy synger på norsk, er i en slik musikalsk sammenheng originalt, men for hennes del helt riktig. Det understreker hennes personlige preg. Alt rykker nærmere: Nærheten til hverandre («Tett til sitt hjerte»), og til et nytt liv som blir født («Ny tråd» og «Quelea»). Men også til verdien av å holde sammen, i tykt og tynt («Stille vann» og «Virvelvind»), og til å vedkjenne seg angsten, ensomheten, frykten og ordløsheten («Udefinert»). Et tema som sjelden dukker opp på Facebook, derfor er det bra artister som Sandra Borøy gjør det i låtene sine.