Nostalgi blir nonsens

Det var mye bra pop-musikk på 1960-tallet, faktisk også en god del på 1980-tallet. Det ser vi ikke stort til på massemønstringene «We Love The 60's & 70's» og «We Love The 80's».

Kim Wilde er en av artistene på «We Love The 80's» i Bærum og Stavanger. Hun tar en pause fra jobben som gartner for å gjenoppfriske suksessen med «Kids In America» som kom på andreplass i England i 1981.
Kim Wilde er en av artistene på «We Love The 80's» i Bærum og Stavanger. Hun tar en pause fra jobben som gartner for å gjenoppfriske suksessen med «Kids In America» som kom på andreplass i England i 1981.
Hep Stars drøye 50 år etter oppstarten i 1963, skinner ikke lenger like mye som Cadillac'en de poserer ved.
Hep Stars drøye 50 år etter oppstarten i 1963, skinner ikke lenger like mye som Cadillac'en de poserer ved.
Narvesen fyller jevnlig atskillige hyllemeter med musikkblader hvor forsidene er artistbilder tatt på 1960 og 70-tallet. Det selger bedre enn mer eller mindre fallerte utgaver av de samme artistene.
Narvesen fyller jevnlig atskillige hyllemeter med musikkblader hvor forsidene er artistbilder tatt på 1960 og 70-tallet. Det selger bedre enn mer eller mindre fallerte utgaver av de samme artistene.
Olav Solvang musikkanmelder
Publisert Sist oppdatert

Happeningene hvor kjærligheten til bestemte tiårs musikk blir et påskudd for å feste og tjene gode arrangørkroner, sprer om seg som ild i tørt gress. Plakater for «We Love The 80's» i Telenor Arena i Bærum 7. mai, og i Sørmarka Arena i Stavanger 28. mai, tapetserer for tiden hver en ledig offentlig vegg. Som om det skulle være en viktig kulturbegivenhet det dreide seg om.

Men det er det jo ikke. Det er fest på lokalet, riktignok et stort lokale, det dreier seg om, med «nogo hummer og kanari-musikk attåt». Med en viss respekt for det Samantha Fox, Belinda Carlisle, svenske Opus, Alphaville og Johnny Logan har gjort som artister, så var det ikke viktig og slitesterk pop-musikk de stod for. Det er den heller ikke blitt.

Sånn sett kler artistene arrangementet de er invitert til. De få artistene på plakaten som i sin tid var bra, blir først og fremst et slags kulturelt alibi for noe som mest av alt minner om et raveparty for viderekommende. Enten er sistnevnte artister blitt desperat i beit for jobber, eller så tenker de vel at dette bare er en artig avveksling i deres nye A-4-liv.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

kultur musikk meninger