Kultur

Motkulturens evige gyldighet

Pushwagner skapte universelle bilder av det moderne livets absurditet.

Alle vet at vi må arbeide for å ha tak over hodet og mat på bordet. Men at mennesket gjør seg til lønnsslave for å skaffe seg flotte eiendommer og status er ikke noe vi trenger å gjøre.­ Vi trenger heller ikke kjøpe dyre merkevarer eller den siste ­iPhone-utgaven.

I kontorstolen

Likevel gjør mange av oss nettopp dét. Hver eneste ukedag de samme handlingene – søvn, jobb, middag, TV, shopping, osv – uten at syklusen har noen dypere mening. På eksakt samme tid senker utallige borgere seg ned i kontorstolen for å gjøre det samme som dagen før og dagene som følger. Hariton Pushwagner formulerte dette på en grell måte i Getting up og We Are Secure.

Noen mener sikkert det er en klisjé å påpeke denne strømlinje­formingen av menneskets liv er. Men at noen få, rike mennesker kuer befolkningen gjennom vareproduksjonen som de gjør seg til slaver for å konsumere er jo ikke noe vi bør bli ferdig med: Så lenge dette groteske bildet samsvarer med virkeligheten for mange av oss – og ting ikke ser ut til å forandre seg – trenger vi krystallklare fremstillinger som minner oss om hvordan ting henger sammen.

Hvordan klarer vil ellers å gjøre noe med situasjonen?

LES OGSÅ: – Han har utfordret døden kontinuerlig siden ungdommen

Papirtynn lykke

Det er ved å vise oss det moderne livets absurditet Hariton Pushwagner – som egentlig het Terje Brofos – vil leve videre i generasjonene som kommer. Klarheten i påminnelsen ligger ikke bare i budskapet som gjentas igjen og igjen, men i Pushwagners umiskjennelige stil som henter inspirasjon fra både pop-kunst og tegneserier: De maskelignende ansiktene og skisseaktige kroppene røper effektivt hvor overfladisk lykken i konsumsamfunnet er.

Det er noe nærmest parodisk i Pushwagners poenger som gjentas så ettertrykkelig, men han holder fast ved alvoret i desperasjonen som ligger lagret under de papirtynne ansiktene.

Hvorfor lever vi slik når vi kunne jobbet mindre og vært friere? Hvorfor fortsetter vi ­løpet i hamsterhjulet?

Bare et menneske

Alvoret strammes til når han knytter an til forbindelsen mellom krig og vold i sine beste verk, som også er de mest komplekse, estetisk sett. Verk som Jobkill og Planet news viser stort anlagte dystopier som vil bli stående som noe av de sterkeste samtidsportrett­ene i etterkrigstiden.

Det er neppe noen som har skildret som Pushwagner hvordan massekonformiteten skaper en skingrende og falsk lykke.­ Vi trenger slike motbilder og de bør være enkle og ­direkte slik hans kunst er, så nye generasjoner kan koble seg på motkulturelle tankerom og begynne å stille spørsmål ved tingenes tilstand.

Det er unektelig noe paradoksalt ved at Pushwagner i så stor grad ble en vare, og så til de grader mainstream de siste årene av sitt liv. Det har en viss skjebnens ironi ved seg. Men dette er ingen bitende eller ødeleggende ironi – heller en anerkjennelse som kom sent og fortjent.

Les mer om mer disse temaene:

Kjetil Røed

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur