– Mødrene ga oss liv der det ikke var håp om liv

MINNEARBEID: 30 år etter folkemordet i Rwanda gis Scholastique Mukasongas bok «Den barbeinte kvinnen» ut på norsk. Den er en hyllest til moren Stefania, og til alle tutsimødres kamp for barna sine.

Scholastique Mukasonga
ETTER KATASTROFEN: Scholastique Mukasongas familie ble drept under folkemordet på tutsiene i 1994. Hun brukte ordene og skriften som en måte å klare å komme seg videre på. Nå utgis andreboken hennes, «Den barbeinte kvinnen» fra 2008, på norsk.
Sara Jacobsen Høgestøl journalist
Publisert Sist oppdatert

I Den barbeinte kvinnen skriver Scholastique Mukasonga om moren, Stefania, som ble drept i folkemordet i Rwanda. Datteren var ikke der da angrepene skjedde, og kunne ikke svøpe den døde moren i skjørtet hennes, slik Stefania så sterkt ønsket seg.

I stedet søker Mukasonga seg mot skriften. Hun skriver frem moren, lar setningene veve likkledet rundt den fraværende kroppen, slik forfatteren selv uttrykker det. Og mens hun skriver, er det som om Stefania står ved siden av henne:

– Jeg skrev på en måte denne boken sammen med henne. Den er full av kjærlighet.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

rwanda kultur litteratur