Et læreverk utgitt av Matprat, kommunikasjonskanalen til Opplysningskontoret for kjøtt, er stadig utbredt på norske skolekjøkken. Det blir av flere påpekt å være problematisk, men er ifølge skeptikerne et resultat av et mat og helse-fag som nedprioriteres.

LES OGSÅ: Professor mener elever må lærer for lite klimahandling.

Ingfrid Veka er ansatt ved Høgskulen på Vestlandet, og arbeider med en doktorgrad om hvordan lærere og rektorer oppfatter og operasjonaliserer læreplanen i mat og helse. Hun har blant annet undersøkt hva slags læreverk som brukes i faget.

– Mat og helse er et veldig nedprioritert fag når det gjelder læreverk, derfor tar man det som er lett tilgjengelig. Dessuten er det veldig få lærere som har utdanning i faget, ergo er de ikke så kritiske til læreverket de bruker.

– Jeg kjenner lite til innholdet i Matopedia, men på generelt grunnlag tenker jeg det er problematisk med en slik bok, sier Veka.

Skoleeiers ansvar

Flere bemerker at hovedproblemet er systemet. Godkjenningsordningen for lærebøker ble avviklet i 2000. Med Kunnskapsløftet i 2006 fikk kommunene et større ansvar for utførelsen av kompetansemålene i skolen. Opplæringsloven slår fast at det er skoleeier som har ansvar for innkjøp av læreverk, også økonomisk.

– Alle kommuner kan velge å kjøpe en av de andre mat og helse-læreverkene som forlag gir ut. For ungdomstrinnet har alle skoleeiere et reelt valg. Jeg forstår at det er fristende å ta imot et gratistilbud når kommunene snur på kronene, sier Fevang Jensen i Landslaget for mat og helse i skolen.

LES OGSÅ: Bør klimatiltak innføres med tvang?

Pusher ingenting

Dag Hennings Reksnes, direktør i Matprat, er enig med Fevang-Jensen.

– Skolene står fritt til å bruke det eller ikke. Vi pusher ingenting på dem. Det er beklagelig dersom kommuner ikke har økonomi til å kjøpe de bøkene de vil, men igjen blir det en problemstilling det er vanskelig for oss å ta ansvar for.