Bøker

– Man kan ikke tvinge frem lystlesing

Ungdomsskolelærer tror det er vanskelig å unngå at lesing blir plikt.

– Når man leser høyt får man med seg så å si alle, og elevene faller ikke av på samme måte, sier Jonas Meyer, lærer på Majorstuen ungdomsskolen.

Vårt Land skrev Bjørn Sortland, forfatter og professor ved Norsk barnebokinstitutt, om barn og lesing, og mente at når en bok skal dissekeres og systematiseres, vil det slukke manges leselyst. I forlengelsen av det slo han blant annet et slag for at lærere som skal fremme leselyst, langt oftere bør lese høyt og gi elevene muligheten til bare å synke inn i fortellingen.

Jonas Meyer er glad i litteratur, og synes Sortlands poeng om å lese høyt høres klokt ut. Ungdomsskolelæreren leser selv for elevene med jevne mellomrom. På 9. og 10. trinn leser de én klassiker i året, deriblant Ibsen og Bjørnson. I tillegg har han nylig lest en ungdomsroman sammen med klassen på 8. trinn.

– Jeg tror få elever ville lest det på egenhånd, men overraskende mange får noe ut av det når vi leser det sammen. Det er sikkert en del som synes det er litt kjedelig, men de fleste lever seg inn i det, sier han.

Meyer mener at de med høytlesing unngår å skyve bøker over på elevene, og synes det er fint å gå gjennom det sammen. Når han leser høyt åpner det blant annet for å stoppe opp og forklare deler av teksten, og han tror ikke elevene faller av på samme måte som når de leser selv.

– Leser barn mindre enn før?

– Det har jeg ikke nok grunnlag for å si noe om, men jeg ser at mange elever har lest mye på barneskolen, og så er det en del som slutter å lese på ungdomsskolen.

Han klarer ikke peke på én spesifikk grunn, men tror det er sammensatt. Han mener mange overvurderer elever på ungdomsskolen, og glemmer at de fortsatt er barn.

– Selv om de er ungdommer, trenger de fortsatt struktur rundt seg, noe høytlesingen kan gi.

'Kan ikke tvinge frem lyst'

Bjørn Sortland mener man i forsøket på å fremme leseglede, gjerne ender med å be elevene svare på spørsmål både før og etter lesingen. Han frykter at skjønnlitteraturen har blitt en ren skoleaktivitet, og spør seg om de gode intensjonene dreper selve gleden over litteraturen.

Jonas Meyer mener skolen bør være noe trygt og strukturert, og tror det er viktig at skolen opprettholder denne funksjonen.

– Har lesing blitt en ren skoleaktivitet?

– All aktivitet på skolen vil nødvendigvis bli en skoleaktivitet. Jeg tror ikke skolen skal være alternativet til skolen på samme tid. Det er vanskelig å unngå at lesing blir plikt, men jeg tror ikke man skal være redd for å drive med pliktaktiviteter på skolen, sier ungdomsskolelæreren.

Meyer understreker at man naturligvis ønsker å knytte lesing til lyst. Han mener det er noe man bør prøve å legge til rette for, men at det nok alltid vil være en viss følelse av plikt.

– Man kan ikke tvinge frem lystlesing, bemerker han.

Valgmuligheter

Mari Hopland, leder i Norsk bibliotekforenings spesialgruppe for skole, er opptatt av at barn skal ha et lystbetont forhold til litteratur.

Lesing som opplevelse skaper leseglede. Jeg tror det er viktig at man får lov til å gå inn i teksten for å leve seg inn i situasjoner og personer, kjenne på ulike følelser. Da kan høytlesing være en god ting.

For Hopland er nøkkelen til leseglede et bredt utvalg av bøker, og at barn har muligheten til å velge hva de vil lese. Hun har inntrykk av at det er stor bevissthet rundt lesing blant mange lærere, og mener den nye læreplanen gir rom for å jobbe med tekst og lystlesing på flere måter.

Samtidig vet hun at mange flittige lesere på barneskolen mister motivasjon gjennom ungdomsskolen. Hun tror det har flere grunner, deriblant et større faglig press.

– Dersom det analytiske blir tillagt for stor vekt, kan det være med på å ta fra mange lesegleden. Man må ikke slutte å lese høyt eller av ren glede selv om man har fått ungdomselever, sier Hopland, som også er biblioteksjef ved Hamarøy bibliotek.

Tidstyven

Skjermene som omgir oss får ofte skylden for at vi leser mindre enn før. Bjørn Sortland mener den mentale kondisen vår er svekket, hvilket særlig kommer til uttrykk i møte med lengre tekster. Som for eksempel en skjønnlitterær bok.

Jonas Meyer på Majorstuen ungdomsskole mener man ikke skal undervurdere konkurransen fra skjermene, og tror det er en av grunnene til at barn leser mindre gjennom ungdomsskolen.

– Det er en tydelig konkurrent, og en faktor som gjør at man kanskje ikke har så langt konsentrasjonsspenn, sier han.

Samtidig kan det digitale være et velegnet hjelpemiddel.

– Noen av sidene til den forrige boken vi leste tok jeg opp på Smartboard-en i klasserommet, så kunne elevene følge teksten.

Lesevake

Leseglede står ikke på pensum, men er opp til den enkelte lærer. Eva Trønnes bruker mye tid på lesing. Hun jobber i 4. trinn på Oppeid skole, som har et tett samarbeid med Hamarøy bibliotek. Hun mener leseglede er viktig å skape så tidlig som mulig.

– Jeg leser mye høyt for elevene. Det handler om å få felles opplevelser, men også å gi hver og en gode leseopplevelser. Alle danner seg bilder av fortellingen, og av og til stopper vi opp og samler trådene. Hva har skjedd til nå? Hva tror vi skjer videre?

Trønnes jobber for det meste på småskolen, og mener lesingen fra 1. til 4. trinn stort sett handler om å være lystbetont. Hun har fulgt klassen hun nå leder siden de begynte på skolen, og har jobbet aktivt med lesing hele veien. Det har gitt resultater.

– I perioder har jeg satt av tid til å lese hver dag. Vi har et stort utvalg av bøker i klasserommet, og det har vært veldig positivt, sier hun.

Hun mener barn i dag leser mindre enn før, og understreker viktigheten av å legge godt til rette for lesing. Hun har arrangert lesevake flere ganger. Da tar barna med seg hver sin sovepose og overnatter i klasserommet.

– Sist hadde vi både høytlesing og stillelesing, men også gjemsel i mørket og en løype i skolekorridorene med oppgaver relatert til lesing. På kvelden begynte barna å fortelle spøkelsesfortellinger for hverandre. Det er en kveld satt av til lesing, rett og slett.

LES OGSÅ:

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker