Lokker barn til pengespill

En kosete ape, klovnefisker og en søt panda er blant ­symbolene i spilleautomaten «Fluffy Too Mega Jackpot», fra spillselskapet 888 group.

Spill som dette er blitt et stort problem for britiske myndig­heter, ettersom de retter seg mot barn og er vanskelige å regulere, skriver The Sunday Times.

Hver uke gambler 450.000 barn mellom 11 og 15 år i England og Wales, viser det britiske lotteritilsynets tall fra ­november 2016.

Og selv om nettspill ikke er den vanligste formen for gambling blant unge i undersøkelsen, viser den at hele 9 prosent av barna har spilt gratis på nett, 6 prosent har spilt med penger fra foreldrenes konto, og 3 prosent har spilt med egne penger.

Avdelingsdirektør for penge­spill i Lotteritilsynet, Linda ­Vøllestad Westbye, tror problemet er mindre i Norge.

– Jeg tror ikke dette er et stort problem i Norge foreløpig, 
sier hun.

LES OGSÅ: Ber staten blokkere spillsider

Spørsmål om tid

Daglig leder i Spillavhengighet Norge, Lill-Tove Bergmo, mener det likevel det er god grunn til bekymring.

– Vi vet av erfaring at når slike trender begynner et sted, så tar det ikke lang tid før vi ser det her i Norge også. Dette viser kynismen i spillbransjen. Bare tanken på å tjene penger på barn gjennom pengespill er grotesk, sier hun.

Spillselskapene utnytter smutthull i lovgivningen, ved at spill promoteres fra ­utenlandske IP-adresser, slik at det ikke blir mulig for myndighetene i de ­enkelte landene å regulere.

For Lotteritilsynet, Medietil­synet og Forbrukerombudet, som har ansvar for å regulere henholdsvis pengespill, reklame og markedsføring i Norge, byr feltet på utfordringer.

– Dette er noe norske myndigheter må følge nøye med på. Vi vet at det skjer hurtige ­endringer og vi må prøve så godt vi kan å være litt i forkant så vi kan ­ivareta sårbare grupper, slik som barn, sier Westbye i Lotteri­tilsynet.

Hun forteller at tilsynsmyndighetene har opprettet gruppen «Forum for digitale trender i spill», som skal fange opp slike utfordringer som må undersøkes nærmere.

LES OGSÅ: Trus- og livssynsorganisasjonar fekk i fjor 2,4 millionar kroner frå norske pengespelarar.

Lite kunnskap

I Norge ble ­forrige grundige kartlegging av unges pengespillvaner kartlagt så langt tilbake som til 2010. Lotteri­tilsynet sitter ikke på tilsvarende tall som britene, ­forteller Westbye.

– Trenger vi mer forskning på dette feltet?

– Før vi initierer forskning, trenger vi eventuelt en kartlegging, sier hun.

De ferskeste relevante tallene er det Medietilsynet som sitter på. I undersøkelsen Barn og ­medier fra 2016, oppgir 3 prosent av barn mellom 13 til 16 år at de spiller om penger på nett.

På Husfred.no kan man ­finne Lotteri- og Medietilsynets kampanje for bevisstgjøring rundt dataspill og pengespill for unge, som var en del av en Handlingsplan for spillproblemer 2013-2015.

Men hverken Medietilsynet ­eller Lotteritilsynet har kjennskap til noe pågående prosjekt om penge­spill og barn helt konkret. Det ­mener Bergmo er altfor dårlig, og etterlyser både økt kunnskap og forebyggende tiltak i skolen.

– Hvorfor skal vi erfare de alvorlige, negative konsekvensene før vi gjør noen grep? Den undersøkelsen bør stå øverst på prioriteringslista. Når man har kunnskapen, kan man se på ­måter å forebygge at dette blir et like stort problem som i England. Vi mener bevisstgjøring om pengespill burde være en del av undervisningen i skolen, akkurat som med rus og sex.

Kommunikasjonsansvarlig for Barn og medier i Medietilsynet, Rita Astridsdotter Brudalen, forsikrer om at tilsynet tar utfordringen på alvor.

– Generelt kan jeg si at det trengs mer kompetanse på alle aspekter ved digitale medier, også pengespill. Dette er en av våre viktigste utfordringer.