Lærevillig teknologi

Ray Kurtzweil, sjefsutvikler i Google, sa nylig til nettavisen Huffington Post at vi innen to tiår vil få implantert små roboter i hjernen. Disse skal gjøre oss «morsommere, mer sexy og mer empatiske».

Jim Tørresen, professor i ­informatikk ved Universitet i Oslo, forteller at elektronikk i noen tilfeller har blitt koblet 
direkte til menneskekroppen.

– Den britiske forskeren ­Kevin Warwick og kona hans fikk i en kort periode operert inn et ­nervegrensesnitt i hver sin arm, slik at nervesystemene­ 
deres kunne kommunisere ­direkte med hverandre. Andre, mer vanlige, koblinger mellom menneske og maskin finner vi i proteser styrt av sensorer som leser av muskelsignaler, sier Tørresen.

LES OGSÅ: Når mennesket blir maskin

Lærevillig teknologi

Ifølge Tørresen er kunstig intelligens, svært forenklet, teknologi som kan tilpasse seg gjennom lær­ing.

– I mange tilfeller er datamaskiner alt langt smartere enn mennesker. En hovedforskjell er at mennesker klarer et utall ulike oppgaver, mens en datamaskin har en avgrenset oppgave.

Tørresen mener slik teknologisk fornyelse gjør tilværelsen lettere, men minner om at blant annet datavirus og dataangrep viser at teknologi er sårbar og kan misbrukes.

Forventning og frykt

– Filmskapere og forfattere kan skape­ både forventning og frykt for fremtiden, mener Tørrisen.

Han tror fiksjonen både kan inspirere ny teknologi, og bidra til at den blir mer robust.

I sci fi-litteraturen, blant ­annet i Philip K. Dicks Do Androids Dream of Electrical Sheep, går roboter bananas når de ser at de ikke lenger har bruk for mennesker. Det trenger vi ikke frykte med det første.

– Utviklingen vil i overskuelig framtid være drevet av mennesker framfor av teknologien selv.