Kultur

Kutt i flyktning-forfatterkvote truer ytringsfriheten

Norge vil redusere antall kvoteflyktninger fra andre land enn Syria fra 1120 til 120. Norsk PEN frykter det vil redusere antall fribyforfattere dramatisk.

14 norske byer tar i mot friforfattere som har flyktet fra regimer der de ikke kunne bruke ytringsfriheten sin.

– Av kvoten på 1120 flyktninger har vi kunnet søke om fribyforfatter-status blant 175 åpne plasser. Når antallet reduseres så drastisk som forslaget i statsbudsjettet for 2016 tilsier, vil det selvfølgelig bli svært få muligheter for denne gruppen. Vedtaket setter grupper opp mot hverandre og truer hele ordningen, sier Elisabeth Dyvik. Hun er programdirektør i ICORN som koordinerer fribyforfatterordningen internasjonalt.

Justisdepartementet foreslår å øke totalantallet kvoteflyktninger til 3120.

– Men for 2016 er situasjonen spesiell fordi Stortinget i juni vedtok at 3000 syriske flyktninger skal inn på denne kvoten. 120 plasser gjenstår altså som ubundet av opprinnelsesland, sier kommunikasjonsrådgiver Tonje Torsgaard i Justisdepartementet.

Forfølgelse

Årets Nobelprisvinner i litteratur, Svetlana Aleksijevitsj, opplevde trakassering og forfølgelse i sitt hjemland Hviterussland som følge av sitt forfatterskap, og ble tatt i mot som fribyforfatter i Gøteborg i 2006.

Basin Mardan kom fra Irak til Skien som fribyforfatter i 2006. Som oversetter hadde han samarbeidet med både irakisk politi og amerikanske militære. Det satte ham i en skvis og gjorde at han måtte flykte fra landet

– I en verden med økende antall konflikter og stadig flere overgrep mot ytringsfriheten er dette et feilslått forslag, som kommer på galt tidspunkt, sier Mardan som nå har etablert seg som skribent og bor med kone og sønn i Skien.

LES MER: Forfulgte musikere skaper Frp-strid

Fri stemme

Han mener det vil skape et sterkt negativt bilde av Norge internasjonalt.

– Mange vil tenke at verdens rikeste land forrådte de som forfølges på grunn av brudd på ytringsfriheten – i en tid da de trengte det mest, sier han.

Som fri stemme i et fritt land kan han kjempe for menneskerettigheter i Irak med mye større tyngde enn om han hadde blitt værende.

– Jeg kan fortelle om de menneskelige lidelsene. Jeg kjenner kulturen, tradisjonene, kvinners situasjon og kan være en røst som blir hørt selv om jeg sitter langt unna. Vi lever i en medieverden der ingenting forblir lokalt lenger, heller ikke litterære ytringer. Fra Norge kan jeg beskrive hvordan menneskene sliter i Irak, og det når ut til hele menneskeheten, tenker han.

Når ut

Basim Mardan skriver mest poesi og noveller – og får ting publisert.

– Nylig fikk jeg en henvendelse fra en bosnisk avis som ville oversette og publisere en artikkel. Hvis jeg fortsatt var i Irak, ville jeg ikke nådd ut med tekstene og budskapet mitt, forteller han.

Den tidligere fribyforfatteren mener beslutningen om kutt som i praksis vil utradere ordningen, vil ha negativ effekt på vår moral.

– Det blir paradoksalt feil å redusere flyktningkvoten når verden er i ferd med å kollapse. Dette gjelder ikke bare fribyordningen, men norsk flyktningpolitikk generelt. Norge blir sett på som et land som har gjort mye bra for ytringsfriheten, en slik skvis av denne ordningen vil sverte vårt gode rykte. Nå snur vi ryggen til verden på en måte som fort kan stigmatisere oss som et rikt land som slutter å bry oss i kampen om ytringsfriheten, mener han og viser til det negative inntrykket som har spredt seg om Ungarn etter TV-innslag om trakassering av flyktninger som har gått verden rundt.

Tilgivelse

Han har opplevd Norge som et åpent og fritt samfunn, der alle ting kan settes under debatt.

– Ikke minst har Norge vist at vi kan glemme og tilgi – og gå videre med rak rygg. Da tenker jeg på de lidelser Norge ble påført under 2. verdenskrig og måten vi reiste oss på i etterkrigstiden, og hvordan vi har bidratt til å skape en bedre verden. Det er noe irakere kan lære av. Hvordan vi også har brukt ytringsfriheten vår for å hjelpe alle dem som lever i undertrykkelse og håper å oppnå de samme rettighetene, mener Basim Mardan.

Fribyforfatteren mener han får bedre innsikt i situasjonen i Irak fra Norge.

– Her er jeg trygg og kan være en nyttig stemme for mine landsmenn over hele verden, ikke minst kan jeg være en røst for dem som fortsatt bare lever i håpet om de rettighetene jeg kan benytte meg av her i Norge, avslutter han.

LES MER: – Tabuene kveler oss

Ytringsfrihet

Norsk PEN påpeker at Justisdepartementets forslag til kutt er i konflikt med Utenriksdepartementets satsning på menneskerettigheter og ytringsfrihet. Utenriksdepartementet har erklært at «Regjeringen anser ytringsfrihet som avgjørende for realiseringen av menneskerettighetene, og vil gi arbeidet økt prioritet i norsk utenriks- og utviklingspolitikk». (Stortingsmelding 10/2014-15)

Stå ved løfter

William Nygaard er styreleder i Norsk PEN og mener at Norge tar et viktig standpunkt i forsvar av ytringsfriheten gjennom fribyforfatterordningen.

– Vi bidrar konkret til å redde mennesker, og sikre at deres stemmer blir hørt. Dersom regjeringen mener alvor med sin satsning på menneskerettigheter og ytringsfrihet, må den stå ved løftene om å øke beskyttelsen av forfattere, mediearbeidere og utøvere av frie kunstneriske uttrykk og sikre at forfulgte forfattere får anledning til å søke tilflukt i Norge også i årene fremover, sier William Nygaard.

Les mer om mer disse temaene:

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal

Lars O. Flydal har i mange år vært journalist og fotograf i Vårt Land, og har dekket både kultur- og kirkeliv.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur