Jenna Sutela hyller nysgjerrigheten på Oslo kunstforening
Jenna Sutela minner mennesket om at vi ikke er sentrum i universet og at vi ikke skal forelske oss for mye i det vi allerede vet.
Jenna Sutelas hodeskaller er fascinerende i seg selv, men blir ekstra effektive gjennom lyssettingen i Oslo Kunstforenings lokaler.
KHUR&HRNCIR
Det kommer neppe som noen overraskelse på Vårt Lands lesere at svaret på hvem eller hva som har bevissthet nesten alltid har vært mennesket selv. Så lenge filosofer og vitenskapsfolk har kunnet formulere sine verdensfortolkninger har det vitterlig handlet om oss. Dyr, som er tettest på oss i evolusjonen, har blitt beskrevet som instinktdrevne organismer eller, som René Descartes formulerte det, «avanserte maskiner». Naturen, på sin side, er stum, døv og ligger der bare til fri benyttelse, har vært tanken. Dermed har konklusjonen også vært at det som ikke har bevissthet ikke kan tenke og dermed heller ikke føle smerte, sorg eller tristhet. Og da er det jo bare å kjøre på, ikke sant? Utnytte naturen som ressurs og dyr som slaver og mat.
Med en slik holdning har dyrene og naturens forsøk på kommunikasjon nådd døve ører. Men gitt den pågående miljøkatastrofe og et særs vrient virus, er det kanskje på tide å være litt nysgjerrig på om det finnes andre språkformer utover våre egne?
LES OGSÅ: Man skal være ganske humørløs på kunstens vegne for ikke å synes at Folkeopplysningens kunstbløff er litt artig
Bestill abonnement her
KJØP
