Kunst

Det store fallet

Går det an å skilje kunsten frå kunstnaren? Debatten om tildelinga av Ibsenprisen til den austerrikske forfattaren Peter Handke, reiser viktige prinsipielle spørsmål.

I går heldt den austerrikske forfattaren Peter Handke takketale i Ibsens fødeby, Skien. Debatten rundt Ibsenprisvinnaren har kokt i fleire veker, og Handke sjølv uttrykte i takketalen at han var i Noreg for å motta ein pris som mange av innbyggarane i landet var imot. Handke har fått hard kritikk for at han ikkje har fordømt Srebenica-massakren som eit folkemord, og for at han talte i gravferda til den tidlegare serbiske presidenten, Slobodan Milosevic. Forfattar Øyvind Berg og professor i statsvitskap ved Universitetet i Oslo, Bernt Hagtvedt, har vore blant dei mest profilerte kritikarane. Hagtvedt, som er ekspert på folkemordstudier, seier til NRK at det «å gi Ibsenprisen til ein mann som støttar folkemord, er ein skandale og juryen bør gå av».

Den kroatiske forfattaren Slavenka Drakulic, som nyleg heldt årets Bjørnsonførelesing om fred og forsoning, seier til Dagsavisen at Handke har vanæra seg sjølv ved å halde hyllesttale i gravferda til Milosevic. «Det er trist at ein så profilert forfattar tar side med krigsforbrytarane», meiner Drakulic. Civitas historikar Bård Larsen skreiv på kronikkplass i Vårt Land at Handke er ein «tilhengar av serbisk fascisme» og at han aldri burde ha fått prisen.

LES OGSÅ: – Lukker øynene for fascisme

Forsvarer Handke

Karl Ove Knausgård er blant dei som har forsvart Handke. I den nyaste utgåva av Morgenbladet er Knausgård intervjua over fire sider om det han meiner er «forskrudde» premiss i den pågåande ordskiftet. Knausgård er forleggar for Handkes bok Det store fallet, som kom på norsk i fjor. Han meiner at Handke er ein forfattar av stort format, som det finst kanskje ti av i kvar generasjon. Og kva Handke måtte meine om det eine eller andre, ser Knausgård som 100 prosent uvesentleg når det kjem til litteraturen hans.

Også Jon Fosse, som sjølv fekk Ibsenprisen i 2010, er blant dei som stør Per Boye Hansen og Ibsenpris-juryen si tildeling til den austerrikske forfattaren. «Eg har fleire gonger blitt spurt kven eg meiner skal få Nobelprisen. Då har eg svart Peter Handke. Eg er veldig glad for at han får Ibsenprisen for sitt samla forfattarskap, der dramatikken er ein viktig del», seier Jon Fosse til NRK.

To tankar

Eg har sjølv ikkje lese Peter Handke, så eg kan ikkje gå inn i diskusjonen om korleis tekstane hans om Balkan-krigen skal lesast. Men debatten reiser nokre viktige prinsipielle spørsmål, som det ikkje er heilt enkelt å svare på. I kva grad kan ein skilje kunsten frå kunstnaren? Går det an å prise kunstnarisk verd og samtidig ta avstand frå kunstnaren sine meiningar?

Debatten om Peter Handke er på mange måtar debatten om Knut Hamsun om igjen. Hamsun er av mange rekna som ein av dei største norske forfattarar gjennom tidene. Men for somme er Hamsun framleis persona non grata, etter at han bøygde hovudet ved Hitlers død. Parallellen mellom dei to er nesten for tydeleg. Handke talte i gravferda til Milosevic. Hamsun skreiv Hitlers nekrolog.

Pragmatisk

Den store forskjellen er tid. I den første tida etter andre verdskrigen er det rimeleg å tru at det var fleire nordmenn som tok avstand frå Hamsun enn det er i dag. Eg har ikkje empirisk material for å hevde det, men inntrykket mitt er at dei fleste nordmenn i dag har ei pragmatisk tilnærming til Hamsun: Han blir hylla som kunstnar og stempla som politisk idiot. Heilt problemfritt gjekk likevel ikkje den norske 150-årsmarkeringa i 2009 føre seg. Blant anna uttalte den israelske utanriksministeren Avigdor Liebermann i ettertid at han var overraska over at «Norge valde å feire 150-årsdagen til Knut Hamsun, ein mann som beundra nazistane».

Temperaturen i debatten rundt Peter Handke har vore høg. Har den norske debatten fått næring av eit gamalt Hamsun-traume? Det er uansett eit paradoks at det endå ein gong er staten som står for hyllinga av ein kunstnar med kontroversielle meiningar, denne gongen utan å ville gå inn i dei politiske diskusjonane.

Handke sjølv responderer på den splitta kritikken med eit splitta svar: Han seier ifrå seg prispengane, med unntak av summen som går med til å bygge eit symjebasseng for barn i Kosovo. Så får ettertida ta nye rundar på om tildelinga var eit klokt eller uklokt val. Om 100 år er ingenting gløymt.

Les mer om mer disse temaene:

Alf Kjetil Walgermo

Alf Kjetil Walgermo

Alf Kjetil Walgermo er journalist og litteraturkritikar i Vårt Land. Han er tidlegare kulturredaktør i avisa. Walgermo er også forfattar.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kunst