Kubbe er alene på nettbrett

Ture Schwebs er professor i digitalt tekstkultur ved Høgskolen i Bergen, og forsker blant annet på digitale bokutgivelser for barn.

– I takt med at nettbrett har blitt allment tilgjengelig, har det skjedd en veldig økning i antall digitale bokutgivelser for barn og unge, sier professoren.

Han etterlyser flere heldigitale utgivelser, og mener forlagene gjør det enkelt for seg selv ved å i hovedsak satse på å lage ­såkalt berikede, digitale utgaver av ­eksisterende salgssuksesser.

– Mye av det som utgis på de store forlagene, er gjenbruk. De tar gode, gamle og sikre suksesser, legger på lyd og kanskje noen animasjoner. Vi har fore­løpig sett lite av det som kalles­ digital først-produksjoner. Det vil si ­apper som ikke har ­utgangspunkt i ­eksisterende papirbøker, og som utnytter de særegne ­mulighetene som berøringsskjermer gir.

LES OGSÅ: Feirer jubileum med kristne helter

Kun digitalt

Kubbe lager skyggeteater fra 2013 er den eneste norske barneboka utgitt av de store forlagene, som er ­laget spesielt for nettbrett.

– Vi har i flere år utgitt digitalt berikede utgaver av våre barnebøker. Med Kubbe ­lager skyggeteater ville vi utforske ­mulighetene som ligger i å lage en heldigital bok, forklarer ­Harald Fougner, redaksjonssjef i Gyldendal litteratur.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Krevende

Forfatter Åshild Kanstad Johnsen, som har skrevet boka, synes prosessen var spennende, men svarer «ja, med forbehold» på om hun ville begitt seg ut på noe tilsvarende igjen.

– Det var interessant å jobbe­ med illustrasjoner som ikke var ment for papir. Med en bakgrunnsbelyst skjerm framstår bildene med en annen styrke, og i motsetning til på papir er det ingen begrensninger i ­antall illustrasjoner eller tempo i bilde­flyten.

Johnsen mener det er et krevende medium og mye å holde styr på.

– Det vipper nesten over i en film- eller dataspillproduksjon, og er en helt annen og mer uoversiktlig måte å jobbe på. Det er tekniske utfordringer knyttet til klipping, lydredigering og programmering, og det kan bli i overkant mye for en som har problemer med å stå i en rulle­trapp og tygge tyggegummi ­samtidig, sier Johnsen.

LES OGSÅ: Åpnet døra for fantasy-litteraturen

Hva er en bok?

Fougner i Gyldendal ble godt fornøyd med produktet.

– Men det er både dyrt og tidkrevende å lage en så avansert bok i app-form, sier Fougner.

Han mener en digital bok med lyd, animasjoner og tilløp til ­interaktivitet flørter med tilstøtende sjangere.

– Vi blir nødt til å stille oss selv spørsmålet «hva er en bok?». Som forlag er vår oppgave å tilrettelegge for å utgi god litteratur, ikke å lage film eller dataspill.

LES OGSÅ: Filmbølge i Bagdad

Borte blant trærne

Også Cappelen Damm produserer berikede, digitale barnebøker, men har fram til nå kun oversatt ­eksisterende papirutgivelser til digital form.

– Sammen med Samlaget, ­Aschehoug og Gyldendal distribuerer vi bøker gjennom ebok.no. De kan leses i en app for ­iPhone og iPad. Forøvrig en løsning jeg tror er ganske unik for Norge. Vi har foreløpig ikke gitt oss i kast med heldigitale produksjoner, forteller Tanja Hoel, digital prosjektleder i Cappelen Damm.

Hoel understreker at de heller ikke har konkrete planer om digital først-utgivelser.

– Vi har forsøkt å utgi digitalt berikede bøker i Apples App Store­, men opplever at de forsvinner i en skog av andre ­apper. Med ebok.no er vi nærmere en løsning, men det gjenstår fortsatt mye arbeid for å gjøre ­kanalen synlig for målgruppa. De fleste­ forbinder bok med papir og ­apper med spill, sier Hoel.

LES OGSÅ: Andreboka alle venter på

Nynorsk på nettbrett

Også samlaget satser digitalt.

– I fjor vinter hadde vi totalt elleve digitalt berikede bøker tilgjengelig. For å unngå at norske barn står uten et digitalt tilbud på nynorsk, har vi tatt tak i dette­ det siste året. Nå har vi blant ­annet digitalisert lettlestserien Leseland og er oppe i 55 digitale ­utgivelser, sier Ragnfrid Trohaug, seniorredaktør for barne­- og ungdomslitteratur i Samlaget.

Et eksempel er den digitalt ­berikede og lett interaktive ­utgaven av illustratør og forfatter Kari Stais Jakob og Neikob.

Boka går kort fortalt ut på at Jakob er en såkalt ja-person, mens Neikob er det motsatte. Ikke overraskende sier Jakob «ja» hvis du trykker på ham – Neikob sier «nei».

Produksjonsstøtte

Arne Vestbø­, seksjonsleder for litteratur, kulturvern og allmenne kulturformål i Kulturrådet, synes digital-litterær grenseoppgang er en interessant øvelse.

– Det er allerede slik for skjønnlitteratur både for barn, unge og voksne at det i tillegg til papir må utgis en digital utgave for at forlagene skal få alle pengene sine. I tillegg til å kjøpe inn fysiske utgaver, kjøper vi inn et visst antall lisenser.

Det bør presiseres at en digital utgave i dette tilfellet som regel omtaler en e-bok, altså en gjengivelse av teksten på skjerm – ikke en digitalt beriket utgave.

– Vi kjøper kun inn nye utgivelser. Når det gjelder heldigitale utgivelser har vi i noen tilfeller innvilget støtte, blant annet i tilfellet Kubbe lager skyggeteater, men vi har så langt fått inn få søknader.