Andreboka alle venter på

Fra Drep ikke en sangfugl kom ut i 1960, har den solgt mer enn 30 millioner eksemplarer. Forfatteren, nå 89 år gammel, har vært taus i de 55 åra som har gått. Selv hadde hun forventet at debuten ville bli forbigått i stillhet. Men med en Pulizer-pris og stor ståhei i amerikansk presse, ble det for mye for Nelle Lee Harper. Hun trakk seg tilbake til hjembyen Monroeville i Alabama, der hun siden har levd med sin søster.

– Hun er en svært privat person og taklet ikke oppmerksomheten. Det er derfor en sensasjon at hun nå utgir sin andre roman. Ironisk nok er det ikke, som mange påstår, en oppfølger. Tvert om ble Sett ut en vaktpost skrevet fem år før Sangfugl, sier Gunn Reinertsen Næss, forlagssjef for oversatt litteratur i Aschehoug.

Da det i februar ble kjent at en advokat som er nær venn av Lee-familien hadde funnet et myteomspunnet manuskript, begynte opptakten til en real litterær farsott. Sett ut en vaktpost er ifølge nettbokhandelen Amazon, den mest forhåndsbestilte boka noen sinne, ser vi bort i fra den siste romanen i Harry Potter-serien.

– Jeg satte meg på flyet til London. Hemmelighetskremmeriet var stort og jeg ble bokstavlig talt låst inne på et rom med manuskriptet, uten mulighet til å notere eller kommunisere med omverdenen. De eneste menneskene på norsk jord som har lest boka, er oversetteren og jeg, sier Næss.

Sist fredag publiserte den britiske avisa The Guardian det første kapittelet i Vaktpost. I forkant har det blitt spekulert i om 89-åringen er ved sine fulle fem. Onde tunger har villet ha det til at Lee var blitt gammel og surrete – at hun ikke selv ville gi ut noen bok. Anklagene har blitt undersøkt og avvist av delstatsmyndighetene i Alabama.

Fenomen

Professor Bendik Meling Samuelsen ved BI forklarer at markedsførere er opptatt av storytelling.

– Et produkt skal fortelle en historie. I dette tilfellet blir oppmerksomheten stor i det vi får en uventet fortsettelse av en fortelling vi trodde var avsluttet. At Lee gir ut andreboka etter 55 år, skaper en veldig forventning blant hennes lesere. At det så har vært taust så lenge, gjør boka nærmest mytisk.

Samuelsen mener utgivelsen er et drømmescenario for markedsførere.

– Hemmeligholdet, det at de har gitt små drypp underveis og teorien om at dette skjer mot forfatterens vilje, alt er det med på å gi boka en aura av noe sjeldent og etterlengtet. Det er ikke enhver nummer to-bok forunt å få 
slik oppmerksomhet. Utgiverne har skapt stort rom for forventning.

Supplement

Ragnhild Eikli er førstelektor i engelskspråklig litteratur ved Universitetet i Oslo og har fått det ærefulle oppdraget å oversette Lees mytiske, første roman til norsk. Hun mener Vaktpost er en sterk roman, om ikke helt på høyde med Sangfugl.

– Litterært står den seg godt, selv om debutromanen nok er en bedre roman. Vaktpost er derimot mer kompleks og sammensatt, og det i seg selv gjør den svært interessant. Den er umiddelbart gjenkjenneligi tone og form. Hun skriver med et umiskjennelig vidd og behandler tema som er brennbare den dag i dag.

Da Lee i 1955 sendte Vaktpost til et forlag, fikk hun positive tilbakemeldinger. Fortellingen om en kvinne i midten av tjueåra som vender hjem til en søvnig provinsby i Sørstatene etter noen år i New York, hadde stor politisk sprengkraft i sin samtid.

– Dessverre, må vi vel nesten si, har boka stor relevans den dag i dag. Noen av betraktningene rundt det å være kvinne i 50-tallets USA, har kanskje ikke stått seg, men skildringene 
av et miljø preget av rasemessige og sosiale motsetninger er like aktuelle nå som da. Lees protagonist ser segregeringen med 
et nordstatsblikk – en hjemvendt som betrakter sin barndomskultur utenifra, forteller Eikli.

Supplement

Vaktpost ble altså­ ikke utgitt, snarere oppfordret forleggeren Lee til å skrive en annen roman – med utgangspunkt i tilbakeblikk til protagonistens barndom. Slik ble Sangfugl en bok bestående av oppvekstskildringer fra 30-tallets Alabama.

– Jeg tror Vaktpost vil bli lest som et supplement til Sangfugl. Boka er god i seg selv, men lesere vil se at enkelte avsnitt fra Sangfugl finnes nesten ordrett også i Vaktpost. Forskjellen er at sistnevnte bok foregår på 50-tallet og at den er mer uttalt politisk. Vi kan spekulere i om ikke boka tok et for tydelig standpunkt i den gryende borgerrettighetsbevegelsen i USA. Forleggeren kan ha ment at det var mindre kontroversielt å ta opp rasespørsmål filtrert gjennom et barns øyne, sier Eikli.

Fallhøyde

Forlegger Næss mener Vaktpost vanskelig vil kunne konkurrere med sin forgjenger, og tviler ikke på at den vil kunne få hard medfart i pressen.

– Når boka i dag kommer ut på engelsk, sitter nok en samlet verdenspresse og kritikerstand klar med kvessede penner. Det er klart de kritiske brillene kommer på når det er snakk om en forfatter av Lees kaliber. Ingen hadde forventet at denne boka skulle dukke opp. Når Sangfugl i tillegg regnes som en litterær klassiker, er det nok noen som anser dette som skamløs litterær butikk. Heldigvis lærte jeg, i de timene jeg tilbrakte innelukket med boka, at den står på egne, litterære bein.