Filmbølge i Bagdad

- Når vi presenterer verden for irakiske filmer, kan vi oppfordre til forståelse og en menneskelig reaksjon til det som skjer og har skjedd i Irak, forteller Andy Guy, fra det britiske produksjonsselskapet Human Film.

Under den amerikanske invasjonen i 2003 forsvant nesten all produksjon av litteratur, film, musikk og kunst i Irak. Det amerikanerne kalte frigjøringsbulldosere rev ned bygninger der kunsten ble produsert. Fram til 2003 hadde det arabiske sosialistiske Ba'ath-partiet styrt produksjonen av kunst i landet. For det meste var denne kunsten propaganda for partiet og lederen Saddam Hussein.

LES OGSÅ: – Dokumentaren kan ikke stoles på

Filmsenter.

Irakiske filmskapere startet Iraqi Independent Film Centre (IIFC) for å lære opp filmskapere slik at Iraks turbulente historie kan fortelles av egne stemmer. Samtidig vil de løfte det intellektuelle og kulturelle livet i landet. Grunnlegger og filmskaper Mohamed Al-Daradji forteller til den arabiske avisen Al Monitor at Irak ikke hadde en filmindustri, så derfor bestemte de seg for å lage en.

- Siden 2009 har vi holdt mer enn syv langvarige filmverksted, laget 15 kortfilmer og tre langfilmer. Flere av disse filmene har vunnet priser ved internasjonale filmfestivaler.

Mobilt lerret.

Britiske Human Film er IIFCs største støttespiller i Europa.

– Vi har allerede gitt folk en følelse av at de har en stemme. Og IIFC sitt ultimate mål er å gjenopplive landets kulturelle liv, sier Andy Guy i Human Film.

Han forklarer at filmskaperne i IIFC valgte film fordi det gir folk en mulighet til å fortelle sine personlige historier. Det er en stor forandring fra tidligere, da eliten styrte landets kulturelle liv med en narrativ om krig og makt.

- Irakisk filmframtid ligger i hendene til unge filmskapere. De har startet et prosjekt hvor de vil sende sine unge talenter til europeiske land hvor de kan forbedre sin filmkunst. Dessverre har alle søknader til Iraks kulturdepartement blitt oversett, og senteret får ingen støtte for øyeblikket, sier Andy Guy.

Gruppen har laget et mobilt kinolerret slik at de kan reise rundt til landsbyer og flyktningleirer for å vise film og holde filmverksted for barn. De bruker heller ikke profesjonelle skuespillere i filmene sine, bare vanlige folk som passer til rollene.

- Jeg kommer aldri til å glemme den unge og foreldreløse gutten som jeg hadde med i en av kortfilmene mine fra 2013. Han spurte om han kunne få lov til å synge en sang i filmen. Det var en sang han hadde skrevet til sin mor, slik at hun skulle komme og redde ham fra barnehjemmet, forteller Al-Daradji til avisen Al-Monitor.

LES OGSÅ: Debuterer med Carew som narkobaron

Støtte fra Norge.

NRKs Midtøsten-korrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen mener det er mye positivt som skjer i irakisk kultur for tiden.

- Det finnes faktisk et kreativt miljø som har vokst seg ganske kraftig på tross av alt. Forfatteren Ahmed Saadawi fikk også en av de mest prestisjefylte litteraturprisene i fjor for boka Baghdad Frankenstein, sier Mikkelsen.

Gjermund Granlund, prosjektleder for Arabiske filmdager, forteller at det nå er veldig vanskelig å lage film i Midtøsten.

Det er flere irakiske filmskapere som har villet søke om støtte fra Film fra sør-festivalens fond Sørfond. Problemet er at Irak mangler all form for infrastruktur. Det er like vanskelig å opprette en bankkonto du kan overføre penger til, som det er å lage filmer.

- Jeg tror at det er viktig for folk i Irak å kunne fortelle sine egne historier. De har levd under konflikt i så mange år. De trenger en mulighet til å lage film om hverdagsfortellinger fra et perspektiv innad i landet, slik at de kan vise verden at de er noe mer enn et land i krig. Dette vil skape forståelse og vil være godt for selvbildet til irakerne, mener Granlund.

LES OGSÅ: Omstridd himmelfilm fylte teltet på Skjærgårds

Kulturhovedstad.

Henrik Thune, leder for Midtøstenprogrammet ved NUPI, mener den langsomme fremveksten av en kulturell scene, både med film og litteratur, er en av de få positive tingene som skjer i Bagdad for tiden.

– Det er lett å glemme at Bagdad tidligere var en kulturhovedstad i den arabiske verden. Det er veldig langt tilbake dit, og det som nå skjer har foreløpig små dimensjoner, men det er likevel en dyp nødvendighet for et land som har mye å bearbeide fra dypt traumatiske krigsår. Film og litteratur er en arena for dette, og man kan håpe på at den sårt tiltrengte forsoningen lrak trenger langsomt kan vokse frem gjennom kulturen, sier Thune.

Mye av litteraturen handler om å bearbeide det Irak har vært gjennom.

– Bagdad har vært åsted for en utøvelse av bestialitet og vold man knapt har sett maken til noe sted i verden de siste tiårene. Man kan håpe at det i dette ligger en mulighet for at den irakiske identiteten, som har brutt helt sammen i en dyp sekterisme mellom sjia og sunni, langsomt kan limes sammen igjen, sier Thune.

Han understreker at Irak er både en moderne og en urgammel kulturby, der kunsten har vært en stolthet.

– Mange kunstnere har flyktet, men nå er det en ny generasjon på gang. Det er en slags rose midt i alt den mørke destruksjonen.

Følg oss på Facebook og Twitter!