LES MER: Kunstner ut mot NRKs kulturkutt: – De svikter sitt mandat

Denne høsten er det ti år siden storsatsingen Kulturstripa ble lansert på NRK2. Med Nasjonalgalleriet, Bokprogrammet, Filmbonanza og Lydverket skulle rikskringkasteren dekke bred og smal kultur fra mandag til torsdag. I årsrapporten fra 2010 skriver de: «NRK har satset på å sprenge rammene for det som regnes som nisjekultur».

– Dette vil bli et stort løft for kultur på tv, sa daværende kultursjef Hege Duckert til Dagbladet.

Men seerne strømmer ikke til rikskringkastingens nye kulturrekke. Fem år senere var samtlige storsatsinger tatt av skjermen, og i dag har NRK verken faste, dedikerte bok-, film- eller kunstprogrammer på tv.

For ti år siden ble storsatsingen Kulturstripa lansert på NRK2, med egne kulturmagasiner på TV fra mandag til torsdag. Fra venstre: Vegard Larsen leder Filmbonanza og Helle Vaagland Nasjonalgalleriet, Siss Vik er programleder for Bokprogrammet og Asbjørn Slettemark for Lydverket.
Foto: Espen Nersveen/NRK
Kulturstripa anno 2010. Fra venstre: Vegard Larsen (Filmbonanza), Helle Vaagland (Nasjonalgalleriet), Siss Vik  (Bokprogrammet) og Asbjørn Slettemark (Lydverket). (Foto: Espen Nersveen/NRK)

Dalende kurve

Flere ansatte i NRKs kulturavdeling mener en kommersiell, klikkorientert måte å tenke på i stadig økende grad har overtatt for dybde og dypdykk. Nisjeprogrammene har i økende grad blitt erstattet av allmenne programmer, og i april i år kuttet NRK Kultur sju årsverk etter en sluttpakkeprosess.

NRKs årsrapporter viser at andelen timer med kultur på TV hos rikskringkasteren har falt de siste ti årene:
• I 2010 utgjorde kategorien «kunst/kultur/medier» 6,5 prosent av NRK1 sin programprofil. I 2019 utgjorde den tilsvarende kategorien 2,5 prosent.
• For NRK2 utgjorde kulturkategorien 7,7 prosent i 2010, og 5 prosent i 2019.
• For NRK3 var tallene henholdsvis 0,6 prosent og 1,1 prosent.

De siste åtte årene har riktignok holdt seg stabile.

På radio ser utviklingen annerledes ut. Etter en 16 prosents andel kultur på P2 i 2010, har tallene ligget jevnt på nedre tjuetall og var i 2019 på 23 prosent. Utviklingen på radio preges imidlertid av at nisjeprogrammer har forsvunnet til fordel for såkalt flytradio. Det betegner direktesendt radio preget av studioprat og musikk.

I 2010 fantes programmer som Mørkets opplevelser, Diktafon, Kort og klassisk, Pyro, Visebølgen, Musikkantikk, Klar en klassiker og Kunstreisen. Ingen av disse eksisterer i dag.

Hvor har det blitt av de dedikerte kulturprogrammene?

LES MER: Kulturredaktør Arne Borge: Kritikk erstattes av koseprat når NRK dekker kulturlivet

Lei

Annelita Meinich har jobbet i kulturavdelingen i Norge i 30 år, tilbake til da «kulturen var med stor K», som hun sier. I dag er hun en av programlederne for det timelange radioprogrammet Ut i kulturen, men er kanskje særlig kjent for poesiprogrammet Diktafon, som ble tatt av eteren i 2017.

Selv om hun ironiserer over sitt eget romantiske bilde av fortiden, mener hun likevel å se en økende trend mot en mer kommersiell tankegang hos rikskringkasteren.

– Nå er det klikkene i sosiale medier og på nett som styrer mye av hva som får plass og ikke. De som ruler, er de som ruler på sosiale medier. Det forplanter seg inn i andre tenkemåter.

Meinich trekker frem programutvikling som et talende eksempel. Hun forteller at hun og flere av hennes kolleger i kulturavdelingen i NRK har «gitt opp» å pitche inn nye ideer.

– Det er et skille mellom de som vet noe om feltet og de som skal utvikle et program. Vi som har jobbet med for eksempel litteratur i mange år, vet for mye og klarer dermed ikke forstå hva menigmann vil vite om litteratur.

LES OGSÅ: Film- musikk-, kunst- og bokanmeldelser i Vårt Land Annelita Meinich
Foto: Erlend Berge

Annelita Meinichs poesiprogram Diktafon ble tatt av P2 i 2017. Nå er hun programleder i Ut i kulturen. (Foto: Erlend Berge)

Lyttertall styrer

NRK-veteranen mener den dyptgående kulturjournalistikken må vike for lettbeinte, direktesendte prateprogrammer.

– NRK vanner ut kunstens visjon. Hva skal vi med kunst hvis vi ikke kan høre etter og formidle det som er kunstneres harde erkjennelser? Hvis alt skal plaskes rundt i en andedam med tullespørsmål og artigheter?

Hun tror ikke «den tenkende kulturjournalistikken» er så smal som mange skal ha det til, og mener tvert imot at det brede og det smale fint kan leve side om side. Derfor skulle hun ønske at NRK kunne opprettholde nisjene, som hun tror også kan leve bra på nettet.

Hva som går bra på nett, følger hun ikke med på lenger. Hun er lei av at seer- og lyttertall er så retningsgivende som det er og bemerker at NRK kan være mindre opptatt av dette enn alle andre mediehus.

– Jeg har sluttet å åpne de mailene. Kan vi ikke heller vurdere journalistikken vi lager som fagmennesker. Var dette et bra program? Det høres arrogant ut, men det går an å si at noe er bra og noe er dårlig.

Vil favne bredt

Marius Hoel, kulturredaktør i NRK, påpeker at NRKs kulturoppdrag er å gi flere tilgang til kulturinnholdet. Han forteller at de forandrer seg i takt med publikums brukervaner, og at det dermed ikke er rart at tilbudet er annerledes i dag enn for ti år siden.

– Påstanden om at innhold lages bare for å få klikk vil jeg sterkt tilbakevise. Derimot er vi opptatt av engasjement og lesetid på NRK.no, sier han, og trekker frem at de hver søndag publiserer en langlesing-sak innenfor et bredt spekter av kulturområder.

Han er dessuten helt uenig i at «den dyptgående kulturjournalistikken må vike for lettbeinte, direktesendte prateprogrammer». Hoel er opptatt av NRKs kulturoppdrag, som er å gi flere tilgang til kultur. Han fremhever at de hele tiden forsøker å vekte det smale og det brede, og at det ikke er enten-eller.

– Vi skal gi flere tilgang til kultur, både de potensielt og de spesielt interesserte. For å få til det bruker vi mange ulike programformater, som blant annet serier på tv, direktesendt radio, podkast og langlesninger på nett. Vi er opptatt av at innholdet faktisk blir valgt, først da får det verdi.

– NRK har både bredt og spesialisert innhold innenfor ulike kunstuttrykk, sier kulturredaktør i NRK, Marius Hoel.
Kulturredaktør Marius Hoel hevder kulturmagasiner ikke lenger er en naturlig del av dagens mediebruk. (Foto: Ole Kaland)

Tatt av strømmen

Hoel mener det er helheten i kulturtilbudet på alle NRKs plattformer «som avgjør om vi oppfyller oppdraget». Han trekker frem at de i dag har et stort kulturtilbud på strømmebaserte NRK TV og NRK Radio.

– Det har skjedd enormt mye i mediebransjen på 10 år og publikums medievaner har endret seg radikalt. I 2010 fantes for eksempel ikke strømmetjenester som Netflix og den globale konkurransen var en helt annen.

– Vi har også satset hardt på å bygge opp et godt kulturtilbud på nrk.no og podkaster. Her når vi målgrupper vi ikke når gjennom tradisjonelle, lineære kanaler.

Kulturredaktøren mener at når noe av mandatet er å åpne kulturfeltet for flere, er også et flytprogram som Studio 2 – «som vil kunne treffe flere lyttere med variert innhold» – godt egnet.

– På tv hadde vi tidligere flere magasinprogrammer, men det er ingen naturlig del av dagens mediebruk. Da må vi i stedet lage forseggjorte spesialserier, sier Hoel.

Han trekker frem tv-programmer som Haik, Takin Ova og Arkitektenes hjem, og bemerker at dette er serier som til forskjell fra ukentlige magasinprogrammer, har lenger holdbarhet.

– Den endringen fra å gå fra de faste magasinformatene inn i serier som kanskje går enda mer i dybden, og som også brukes år etter år, skaper større verdi for publikum på lang sikt. Et magasinprogram går fortere ut på dato, mens en spesialserie om historien om norsk hiphop er et historisk kulturdokument som ligger tilgjengelig i lang tid.

– Det er bra at kulturtilbudet vårt ikke er det samme som før, fordi det viser at vi endrer oss i takt med publikums medievaner. Jeg er glad for all diskusjon rundt hvordan vi løser oppdraget, det vil alltid gjøre oss bedre.

Svekket journalistikk

Karen Frivik har jobbet i NRK siden 1994. Hun har hovedsaklig jobbet med musikk og kulturstoff, og har de siste årene jobbet i Verdibørsen. Hun forteller at det har skjedd store endringer det siste tiåret, og peker på en overgang fra faglige dybdeprogrammer med spesialiserte journalister til en mer allround-journalistikk der lytteren skal få «litt om alt».

– Før hadde vi en daglig nyhetstime kun om musikkfeltet, i tillegg til dybdeprogrammer om blant annet tidligmusikk, kirkemusikk og jazz, forteller hun.

Frivik mener kulturjournalistikken fikk et løft med etableringen av Kulturnytt for rundt 15 år siden, og trekker frem at spesialiserte kulturjournalister bidro med nyheter og undersøkende journalistikk om kulturfeltet. Derfor synes hun det var et tap at nyhets- og gravejournalistikken etter hvert ble fjernet fra kulturavdelingen.

– Ikke til forkleinelse for dem som jobber med kulturstoff i nyhetsavdelingen, men det er klart at journalister i NRKs store kulturavdeling er i nærkontakt med miljøer og kilder der det ligger mye stoff som nok ikke får sin forløsning i nyhetsbildet slik det etter min mening burde.

NRK-journalist Karen Frivik savner nyhetsjournalistikken på kulturfeltet, og opplever at NRKs allsidige journalistikk og ideen om å tilby publikum «litt av alt», har overtatt.
Foto: Erlend Berge
Karen Frivik savner den undersøkende journalistikken i NRKs kulturdekning. (Foto: Privat)

Samfunnsansvar

Frivik savner flater for gravejournalistikk, men trekker frem at en omorganisering er på trappene og at hun derfor er spent på hva det fører med seg.

– I dag har vi Studio 2 der man snakker om aktuelle saker, og det er bra. Men det er ikke drevet av egen nyhetsjournalistikk, påpeker hun.

– Det er et samfunnsansvar å drive undersøkende journalistikk, og jeg synes det er naturlig at dette gjøres på kultur i likhet med politikk og sport.

Hvorfor det har utviklet seg som det har gjort, har ikke Frivik én bestemt forklaring på, men i likhet med Annelita Meinich trekker hun frem en lytterorientert vending.

– Det har blitt viktigere å nå bestemte lyttergrupper. Vi har en annen konkurransesituasjon der man prøver å nå «alle» med såkalt flytradio. Dette går naturlig nok på bekostning av redigerte spesialprogrammer.

 

LES OGSÅ: 

• NRK-ansatte går hardt ut mot egen arbeidsgiver

• – Man skal være ganske humørløs på kunstens vegne for ikke å synes at Folkeopplysningens kunstbløff er litt artig

• Adel Khan Farooq lager film om kristen terrorist – inspirert av Philip Manshaus