Kors på halsen, bror i døden

Hans Christian Grønn slår seg ned på en benk som gir direkte utsyn mot det røde tre-etasjers bygget satt sentralt på Lindeberg. Her er det mye som har endret seg siden Grønn vokste opp blant de fargerike blokkene i drabantbyen, men noe har forblitt det samme.

– Den har alltid stått her, sier han, og peker på en statue av en isbjørn i bronse.

Isbjørnen utenfor senteret har fått være tilskuer til alt som har skjedd her – også stjelingen. Det sies at eskimoer har over tusen ord for snø, på Lindeberg har vi over tusen ord for stjeling, poengterer Grønn i romanen Lindebergevangeliet.